Jobbsøking!

Nå skal jeg sende noen flere jobbsøknader. Håper virkelig at jeg snart får meg en jobb med noenlunde fast inntekt som jeg kan ha i mange, mange år for det er jeg veldig klar for!
Jeg er ikke kresen, men jeg er menneskelig og har jo mine ønsker. Jeg ønsker først og fremst å jobbe et sted hvor det er godt arbeidsmiljø, for meg er trivsel egentlig viktigere enn lønnen. Skal jeg trives, så må det helt klart være en jobb jeg mestrer...jeg kan for eksempel si med en gang at jeg ikke egner meg til å jobbe med matlaging...jeg slipper knapt til på kjøkkenet her hjemme hos oss. Jeg kan heller ikke ha en jobb som krever mer avansert mattematikk enn pluss, minus, gange, deling eller enkel prosentregning og jeg må ha kalkulator, hodet fungerer nemlig dårlig med tall. Da jeg har tre små barn selv her hjemme, ønsker jeg heller ikke å jobbe i barnehage...jeg elsker barna mine over alt på jord og jeg er generelt veldig glad i barn...men jeg har jobbet i barnehage før og jeg for min del synes det var slitsomt å gjøre akkurat det samme på jobb som hjemme...jeg er mektig imponert over de som gjør det dag etter dag i mange år.
Bortsett fra dette kan jeg være interessert i det aller meste og jeg har mange egenskaper og erfaringer å ta med meg inn i enhver jobb.
Kanskje er det noen som leser dette som kan ha noe passende til meg? Det hadde vært noe det!!
Jeg kan jo fortelle litt om meg selv, sånn i tilfelle...man vet jo aldri hvem som skulle tilfeldigvis havne innom bloggen min ;-)

Jeg kom altså til verden i 1984, 1500gr og 42cm lang
                                   
Jeg kommer fra en liten gård på Oppdal, men har bodd mange år i Trondheim, tre år i Oslo og nå har jeg bosatt meg i Vennesla sammen med min familie. Jeg har vært gift med Thomas (31) i fem år.

                                      

 Og sammen har vi Sebastian (6), Dina Michaela (4), Magnus (snart 6mnd)

Glad som jeg er i dyr, så har vi akkurat nå kattene Simba, Zelda, Navi og undulaten Charlie. Jeg sa nei til min datter da hun spurte om å få kanin her om dagen og det var nok første gang jeg har sagt nei til et dyr, men vi må først kjøpe hus...nå leier vi et hus på Øvrebø.

Jeg er ei rolig, men likevel utadvendt jente som smiler mye.

                                                 

Jeg er et arbeidsjern som liker å ta i et tak og jeg gjør ikke ting halvveis da jeg er litt perfeksjonist, men jeg er likevel effektiv.
Jeg er pålitelig og ærlig, og er en omsorgsfull person.

Av interesser kan jeg nevne naturen....

                                    

 dyr....

                                    

                                                

 dans....

                                         

 Og jeg setter stor pris på kvalitetstid med familie og venner.

Min store helt her i verden er Michael Jackson, ingen over, ingen i nærheten...

                                             

Men jeg liker også Jan Thomas veldig godt og har truffet han to ganger. Drømmer jo selvfølgelig om en bli ny dag med han...det hadde ikke gjort vondt ;-)

Jeg har også tre store helter i mine tre storesøsken som jeg er mektig stolt over. Tre veldig flotte mennesker til tross for dårlige utgangspunkt!

Min favoritt-tid på året er julen og den kan gjerne være hvit, men ellers er jeg ikke noe veldig glad i vinteren og står ikke på ski, selv om jeg kommer fra Oppdal....men å ake med barna er litt gøy da..
Jeg synes det er skummelt med veldig sterk vind, men jeg elsker å være ute i regnvær.

Jeg er ikke veldig bereist, men av de land jeg har vært i, så er Irland mitt favoritt sted!! Der var jeg, Thomas og noen venner for ett par år siden. Jeg blir så fasinert av alt gammelt...gamle gårder, gamle hus, kirker, slott og slikt, så det var for meg mye fint å se i Irland!  Landskapet og naturen var flott og jeg som elsker litt sånn "middelalderstil", storkoste meg.

Det største jeg har opplevd, bortsett fra å få barna, var da jeg gjennom utdanningen min fikk jobbe på førpremieren av siste Ringenes Herre i Oslo spektrum.

Det var mye jobbing. Da jeg kom hjem den natten, hadde jeg ikke sovet på nesten to døgn, men det er sånt kjør jeg gjerne liker. Jeg liker å kjenne på kroppen at jeg har stått på.

Jeg har vært mye avløser på bondegård i flere år, jeg har jobbet noen år som stuepike på hotell, jeg har jobbet litt i Tropehagen Zoo, Christiania Glasmagasin, Esthetique og Coop Mega, så jeg har fått god erfaring i å jobbe i butikk. Da dette har vært deltidsjobber, sommerjobber og midlertidige ansettelser, så har jeg ikke fått slått meg til ro i en jobb, men da jeg har en familie som skal forsørges håper jeg nå at noen vil gi meg sjansen til å få noe fast.
Jeg har hatt mange oppdrag som Make-Up Artist og det er nok det morsomste. Jeg er utdannet Make-Up Artist og Spesialeffekter og i tillegg har jeg gått tre år tegning, form og farge på videregående.
Jeg synes det er utrolig gøy å jobbe med sminke og spesialeffekter. Jeg er kreativ og har behov for å slippe fantasien løs litt innimellom og leke meg.

                                   

                                    

Det siste året har jeg jobbet hjemmefra med kunsten min, men nå ønsker jeg å gå tilbake til å ha kunsten som hobby. Dette fordi at med tre små barn å forsørge, blir det veldig stressende å ha så usikker inntekt. I tillegg har jeg funnet ut at det var mye morsommere å ha kunsten som hobby sånn at jeg kan male når jeg føler meg inspirert uten at jeg trenger å ha indre uro som kommer av tanken på penger.

Jeg har ikke førerkortet for jeg synes tanken på å kjøre er litt skummel...jeg er nok litt trafikkredd, men nå skal jeg sånn smått begynne å øvelseskjøre med mannen min, så kanskje jeg også ender opp med førerkortet en dag..

Er det noen her på Sørlandet som etter å ha blitt litt kjent med meg her nå, fortsatt tør prøve meg i en jobb, så nøl ikke med å skrive til meg!! ;-)

Nå skal jeg sende ett par søknader til, så er det natta her i gården....jeg ønsker alle en god natt når den tid kommer, og fortsatt god jul :-)

Dinas sykdom i se og hør...

I går var min mann innom www.seher.no og så at saken om Dina Michaela ligger lagt nede på framsiden fortsatt...(http://www.seher.no/annet/fant-svulst-p%C3%A5-14-kilo-i-babyens-mage-67580) Jeg var innom og leste reportasjen igjen nå. Etter at saken om henne var på se og hørs nettside, ble vi oppringt av Venneslatidende som også ville ha et intervju med oss, så ei koselig jente kom hjem og snakket litt med oss. Både Svend Aage Madsen i se og hør og hun i Venneslatidende var hyggelige å prate med. Han fra se og hør tok fantastisk fine bilder også.
Jeg synes det er flott at folk har vist interesse for saken om Dina Michaela for det er så utrolig viktig å få frem de historiene også, de som ender godt, da det kan gi andre håp og tro. Det må fokuseres mer på livet i stedet for døden. Kreft betyr ikke nødvendigvis død, likevel er døden det første som faller inn i hodet ditt når du hører ordet kreft...i allefall om du får beskjed om at ditt barn har kreft, sånn var det for oss også. Altfor mange dør fortsatt av kreft, men i dag greier legene å få 80% av barna friske!
Et av de barna er Dina Michaela.
Men jeg vil gjerne si noen ord om tiden etter at man opplever sånn alvorlig sykdom. Skulle jo tro at når kreften er ute av kroppen, så er alt bra igjen, men det er langt i fra sånn det er...i allefall var det ikke sånn for vår familie.

Den dagen vi fikk sjokkbeskjeden, så kom det reaksjoner i form av sinne og gråt, men så brettet vi opp ermene og fant styrke til å smile og gjøre dagen så lys som mulig for Dina Michaelas skyld...dette skulle vi klare! Vi fikk helt i starten tilbud om å snakke med psykolog på sykehuset, men vi følte vi taklet dette så bra at vi takket nei. Jeg vil på det sterkeste råde de som kommer etter oss om å takke ja til dette tilbudet, uansett hvor sterke dere føler dere! Det er nemlig sånn at da Dina Michaela ble erklært kreftfri og vi kunne senke skuldrene, så kom etter-reaksjoner, og det til gangs! Jeg har skrevet om det før og vi velger å være åpne om det for at andre kanskje kan ta lærdom av det. Det startet med at sønnen vår Sebastian fikk emosjonelle problemer i form av raseriutbrudd, depresjoner og redsel. Han hadde ekstremt dårlig selvtillit, hadde voksne bekymringer, tenkte mye på døden, var veldig alvorlig og lo sjeldent. Vi kunne ikke gjort noe annerledes under sykdomsperioden for han egentlig....han bodde mye hos farmoren og farfaren, så gikk han i barnehagen for å ha en så normal hverdag som mulig. Han fikk komme mye på sykehuset og sykepleierne der var fantastiske med han. De tok seg god tid, snakket med han, forklarte han ting og gav han alltid is. Han trivdes på sykehuset, men det er klart at han ble preget av at søsteren var syk, han skjønte særlig alvoret da kompisen hans på avdelingen døde.
Vi søkte tidlig hjelp og fikk rask og god hjelp av BUP.
Samtidig fikk Thomas helsemessige problemer, og det skulle mange besøk hos legevakt og fastlege, en ambulanse og henvisning til psykiatrisk sykepleier til før det ble konstatert at Thomas hadde alvorlig angst. Det var ikke sykdommen til Dina Michaela som alene gjorde at han fikk angst, men det var hans fortid og ting han hadde båret på i mange år, så fikk sykdommen til Dina Michaela fram angsten. Thomas kunne ikke jobbe og det skulle ta lang tid før han fikk sine rettigheter fra nav ettersom det tok så lang tid å få diagnose. Jeg kunne heller ikke jobbe for Thomas hadde alvorlige angstanfall flere ganger i døgnet og greide ikke ta seg av barna alene. Dette resulterte i at vi slet noe voldsomt økonomisk og fortsatt den dag i dag sliter vi for vi har aldri kommet oss helt på rett kjør.
Jeg satt der med vår datter som skulle komme til hektene igjen, vår sønn med sine problemer og en mann som stadig trodde han selv skulle dø....det ble noen søvnløse netter og mange slitsomme dager. Det endte med at jeg også fikk meg en knekk. Jeg tok kontakt med hjertehealer og lifecoach Espen Vincent som jeg har skrevet om her på bloggen før. I samtale med han, så kom vi frem til at jeg var utbrent. I likhet med Thomas hadde jeg båret på mye fra fortiden og med alt som vi hadde vært oppi og fortsatt var oppi, så kom det reaksjoner. Vi hadde liksom bare kommet til et punkt hvor nok var nok. Det var fullstendig kaos innvendig en periode. Espen rådet meg til å bruke skriving som terapi, noe jeg gjorde. Det resulterte i en bok og det var faktisk veldig god terapi for da måtte jeg gå inn i meg selv og åpne alle de lukkede skuffene med ting jeg aldri bearbeidet som barn. Jeg begynte å huske ting som jeg hadde fortrengt.
Dina Michaela kom seg fint, håret vokste ut igjen, hudfargen ble sunnere, blodprøver ble bedre og bedre. Sebastian ble mer eller mindre den gode gamle gutten vår igjen, Thomas ble bedre og jeg ble bra. Det var da vi kjente at det hadde vært godt med en ny start et annet sted. De fleste vennene våre hadde også forsvunnet da Dina Michaela var syk, for de visste ikke hvordan de skulle takle det, har jeg fått fortalt.
Vi flyttet til Vennesla hvor mamma kom fra og det har vi ikke angret en dag på! Her har vi det veldig fint og stortrives. Føler at jeg endelig har kommet hjem.

Jeg har fått gjort meg ferdig med fortiden, så godt som jeg kan, tror jeg og jeg har det fint. Føler meg nær mamma når jeg bor her i Vennesla og det føles godt. Jeg ser nå etter fast jobb her på Sørlandet.
Thomas går til psykolog og håper å kunne gå ut i jobb igjen i mai når pappapermisjonen er over. Sebastian stortrives på skolen og har fått gode kompiser.
Dina Michaela har både venninnegjeng og kjæreste på barnehagen og er ei jente med vilje av stål...noe de ansatte har fått kjenne litt på, hehe :-)
Vi har det veldig fint nå!!

Jeg ville skrive dette og forklare litt for at folk skal skjønne at det er ikke helt over den dagen man er kreftfri, det tar tid å komme seg etter noe sånt. Jeg vil på det sterkeste anbefale andre å takke ja til psykolog. Vil også si til de som kjenner noen som er i vår situasjon, at dere ikke må trekke dere unna fordi at dere ikke vet hvordan dere skal takle det og sånt for de trenger dere mer enn noensinne. Synes du/dere det er vanskelig, så snakk med dem om det...la dem sette begrensninger når det gjelder å ta i mot besøk og sånt...det er bedre om de må be folk gå eller takke nei til besøk, enn at de ikke får besøk og ingen avlastning. En god venn snur ikke ryggen til i vonde tider.

Nå sier jeg ikke at alle får like sterke reaksjoner som det vi gjorde, men det jeg tror uansett at det er lurt å takke ja til all hjelp man kan få, både på sykehuset og ellers, det kan spare dere for mye i ettertid. Vi takket nei til det meste for vi følte ikke behovet der og da...i ettertid kjenner vi at vi nok skulle takket ja til de tilbud vi fikk, så det er lærdom jeg gjerne gir videre.

Julen 2013

Jeg håper dere koser dere nå i julen! Jeg vet at det ikke er alle som har det like fint når det er høytider og fridager, dessverre, men jeg håper du har hatt noen fine dager så langt!
Det er forskjellig hvordan folk liker å feire jul, noen liker det stille og rolig, mens andre liker at det skjer mye. Hos oss er det alt annet enn stille og rolig, med de tre små, men det er koselig, synes jeg.

Lille julaften var vi først innom sykehuset en tur med Dina Michaela for hun hadde time til sjekk der etter innleggelsen vi hadde forrige uke. Så kunne vi ta skikkelig juleferie. Vi tok en siste julehandel med mine svigerforeldre som nå er her på Sørlandet, så dro vi hjem til oss hvor vi spiste grøt og jeg fant mandelen, juhu!! :-) Vi hadde det koselig og jeg for min del hadde da veldig god julestemning!!
Jeg hjalp de to største barna å pynte juletreet...hos oss er det et tre med mye forskjellig...noe hjemmelaget, noe kjøpt, noe dyrt, noe billig, noe gammelt, noe nytt og i alle mulige slags farger...pynten er ujevnt fordelt, men det er sånn det skal være for det er barna som pyntet det. Det ble kjempefint og sjarmerende, synes jeg!! I år hang vi på lenken med Mikke mus også...den kjøpte mamma da jeg og henne var i Disneyland for 21 år siden...den tror jeg ikke  har hengt på noe tre på 19 år, men nå kom den opp på treet igjen.

Har også en annen fin pynt som mamma kjøpte i Paris som jeg alltid henger høyt oppe i treet sånn at ingen barn eller katter skal knuse den. Den er til minne om en fin tur jeg fikk oppleve sammen med mamma.

Alle gode minner om henne er verdifulle. Tenker litt ekstra på henne nå i julen...synes det er litt trist at hun ikke kunne være her og feire julen sammen med barna mine her på Sørlandet. Det er jo 18 år siden hun døde, men jeg savner henne enda og det vil jeg alltid gjøre. Hun har vært litt ekstra mye i tankene mine de siste månedene, etter at jeg fikk hennes mappe fra Oppdal kommune og har lest og lært mye mer om mamma...ja og om pappa også. Jeg skulle så gjerne gitt mamma en god klem.

Julaften dro vi til Flekkerøy hvor mine svigerforeldre hadde leid et stort hus. Det er det fineste huset jeg har overnattet i noen gang. Hehe, jeg måtte le litt da Dina ropte at hun var ferdig på do og jeg måtte tørke henne...jeg fant henne på 3.doen jeg gikk til...det var så stort hus!
Vi kosa oss der og spiste mye god mat. Alle gavene både vi små og store fikk var kjempefine og jeg må igjen si tusen takk til alle!

1.juledag var det lek og avslapping, i den grad man kan slappe av med tre små unger da, hehe. Vi spilte litt spill og koste oss.
2.juledag var det også lek og avslapping. Var også en tur ut med barna...ikke akkurat hvit jul.
I dag dro vi hjem og selv om jeg ikke ville forlate det flotte huset, så må jeg si at det var veldig godt å komme hjem også. Vi har alle litt søvn å ta igjen nå etter de nettene borte...Magnus sov ikke spesielt godt der for det skulle være babyseng der, men den manglet, så vi måtte improvisere og da ble det heller lite søvn. Nå sover han godt i sin egen seng. Både Magnus og Dina Michaela la seg med feber i kveld nå, så jeg håper det bare er noe forbigående.

Det blåser opp veldig ute her nå og det er surt og kaldt, men om været og formen til barna er bra i morgen, så blir det en bytur med svigermor og svigerfar. Sebastian og Dina Michaela fikk dobbelt opp av ett par gaver, så vi skal bytte dem....og vi voksne fikk ett par gavekort som vi ser frem til å bruke :-)
Hva vi gjør videre fremover i julen er ikke planlagt, vi tar det som det kommer :-)
Nyttårsaften er også ledig inntil videre.

Jeg satt og tenkte litt på mine siste nyttårsløfter og må nok bare innrømme at jeg ikke helt har fulgt dem opp...ikke har jeg vært flink nok til å trene og ikke har jeg sydd meg middelalder kjole heller. Men i 2014 skal jeg bli flink til å trene, ikke for at jeg er opptatt av hvordan andre synes jeg ser ut, for de får ta meg som jeg er, men rett og slett for min egen trivsel og helse. Så skal jeg ikke ha noe nytt løfte om å sy meg middelalder kjole selv, men jeg skal gi meg selv et løfte om at jeg innen 2015 skal være eier av en middelalder kjole, på en eller annen måte. Og sist, men ikke minst så skal jeg i løpet av 2014 få meg en fast jobb og tjene stabilt med penger! Altså...bare så det er sagt...Kunststua er ikke historie, men jeg har selv lyst til å ha kunsten som hobby i stedet for å ha det som en jobb, av flere årsaker, så jeg søker nå jobb. Om noen har jobb til meg, ta kontakt!! ;-)
Det blir mine tre løfter for meg selv for 2014.

Nå skal jeg og Thomas se film. Ha en koselig kveld folkens :-)
Vær ekstra god mot deg selv nå i resten av julen :-) Ta vare på deg selv og hverandre :-)

Klem Natalie

God jul!!!

God jul til alle!!! Kos dere masse og ta vare på dere selv og hverandre :-) Mange gode og varme tanker til de som ikke kan ha en fin jul!

Provosert!!!

Tenker på min ene søster som er aktiv i frelsesarmeen...
Hun er en av de mest godhjerta mennesker jeg noensinne har møtt. Er det noen som trenger henne, så er hun der straks. Hun har alltid stilt opp for andre og hjulpet andre. Det til tross for at hun selv sliter med sykdom. Har det vært en ulykke eller lignende et sted hvor hun kjenner noen, så er hun en som må ringe og sjekke at de hun er glad i er i god behold. Om noen hun kjenner sliter på noe som helst vis, så blir det dårlig nattesøvn på henne....hun er så full av omsorg og kjærlighet. Da Dina Michaela var kreftsyk var det ingen som besøkte oss i nærheten så mye som Anne-Lill gjorde. Hun er ikke bare en som er god og snill, men hun er også en veldig rettferdig person. Hun er et godt medmenneske og verden trenger flere sånne.
I det siste har ikke Anne-Lill hatt det så greit og det er jo vondt for oss som er glad i henne også. Hverken hun eller hennes kollegaer har fortjent dette! Frelsesarmeen er på en måte hennes andre familie og grytekonsertene er babyen hennes...nå i desember har babyen hennes lidd og da får Anne-Lill det også veldig vondt... De fleste har vel fått med seg at det er den homofili saken som det har blitt snakk om nå. Debatt er greit det...vi er jo tross alt kommet til 2013. Men den burde ikke kommet nå før jul. Dette har resultert i at artister har trukket seg fra grytekonserter og andre har boikottet frelsesarmeen på ulike vis. Det er lavmål altså! Ta for deg en hvilken som helst arbeidsplass...tror du alle der er enige om alt? Tror du jeg er enig i absolutt alt venstre står for dersom jeg stemte venstre sist? Ikke alle i armeen er enige i homofilisaken, ikke min søster heller. Men dette er snakk om en internasjonal organisasjon som driver i 120 land. Da er det ikke gjort på en dag å endre regler. Skal det gå utover de svake i samfunnet da? Er det riktig? For det er jo dem det går utover til syvende og sist.
Så ser jeg folk uttale seg på facebook osv...men de prøver ikke å se saken fra to sider...de ser ikke helheten...
Jeg selv er overhodet ikke enig med frelsesarmeen når det gjelder homofilisaken...absolutt ikke! Men frelsesarmeen gjør utrolig mye fint! De hjelper så mange mennesker og når noen trenger hjelp stiller de ingen spørsmål angående legning o.l. Alle behandles likt når det gjelder å få hjelp og du får like mye kjærlighet og varme om du går inn dit som homofil. De er gode, varme hjertemennesker, sånn som min søster.
Jeg forstår at folk er provosert, men at artister har trukket seg går utover de svake og det er bare trist!
Hurra for DDE, Sturla Berg Johansen og de andre som fortsetter å støtte!

Skremmende!!

Kl.07.05 sto jeg på kjøkkenet og ordnet flaske til Magnus...de andre sov. Døren til barnerommet går opp og en glad og fornøyd Dina Michaela titter ut. "Skal bare gi Magnus flaske jeg, så kan vi stå opp", sier jeg. "I dag kan jeg ha på de nye klærne mine" sier Dina glad "Ja, i allefall de jeg har vasket, de henger på tørkestativet". "Jeg har vondt i magen", sier hun og jeg rekker akkurat å si "Har du vondt i magen?", før hun detter fremover og blir liggende livløs på gulvet. Fallet er et bilde jeg kommer til ikke glemme. Jeg kan ikke huske at jeg løp bort til henne, plutselig var jeg bare der. Roper febrilsk på Thomas som kommer seg fortere enn fort ut av sengen. Dina pustet ikke...jeg tror jeg snudde litt på henne, så løftet jeg henne opp og da hev hun litt etter pusten og begynte så å gråte...hun var forvirret og snakket bare tull, helt uten sammenheng. Thomas ringte til ambulansen og etter kort tid sto det tre ambulansefolk oppe hos oss. Dina og jeg ble med ambulansen til sykehuset. Thomas fikk ordnet guttene, kjørt Sebastian på skolen og kom så til sykehuset. I hele dag har de tatt masse prøver og undersøkelser av henne...de tok dette veldig på alvor. Men de har ikke funnet noe galt. Vi blir værende på sykehuset i natt og de er stadig innom rommet for å sjekke henne. Så får vi se hva som skjer i morgen... :-) Det går nok fint med henne, men det er ekkelt med tanke på hennes sykdomshistorie..

God helg til alle!!

Kos dere og ta vare hverandre og dere selv :-)
Gjør noe godt for deg selv i helgen :-)
Klem Natalie

Dagens lille utflukt...

Hele familien satt samlet og så Kamilla og Tyven del 1 i går og i dag så vi del 2. Etterpå tok vi oss like gjerne en tur ut og så på et sted de brukte til innspillingen da vi ikke bor langt unna. Det er Øvrebø kirke de har bryllup i filmen og når de leker ute på et jorde og Christoper (Morten Harket) kommer i flyet sitt, så er det like ved kirken.
Dina Michaela lurte på om brudeparet var inne i kirken nå (filmen ble spilt inn i 1988), mens Sebastian ivrig pekte og gjenfortalte hva de gjorde ute på jordet :-)

Nå er det middag hvor vi tenner to lys :-)
Ønsker dere en fortsatt fin søndag :-)

Noen juletanker og oppfordringer

Jeg sitter her i julestemning og koser meg mens jeg skriver dette innlegget...jeg har en adventsstake i vinduet bak meg som lyser fint, jeg har huset fullt av nisser og lys og varme farger. Jeg hører julemusikk og har enlykkelig liten gutt som koser seg med sitt på gulvet mens far kjører de andre to til skole og barnehage hvor de driver med litt av hvert av juleforberedelser og hemmeligheter.

Ikke alle har det sånn. Ikke alle får den julestemningen jeg nå har fått og la oss tenke litt på det.

Hvert år hører vi på nyhetene at vi bruker mer og mer penger på julegaver, og da særlig på barna. Denne nyheten har vi også fått servert i år. Hva lærer vi egentlig barna våre? At julen dreier seg om gaver og materielle ting? Må det koste så mye for å være bra?

Det behøver ikke koste mye for å være en bra gave...jeg hører folk klage over at de ruinerer seg på gaver, men Dina Michaela har fortalt meg hva hun ønsker seg av oss til jul og det er en kanin i et bur borte på Spar her...den koster 99,- ;-)

Hva om vi alle kutter ned utgiftene på julegavene og heller gjør noe godt for andre? Lærer barna våre om det å være medmenneske? Skape glede ved å gi også i stedet for å bare få?

Det er mange ting en kan gjøre. Det finnes ulike organisasjoner hvor man kan levere inn klær, leker, ved og julegaver. For eksempel har du Hjelp oss å hjelpe, hjelpende hender og Frelsesarmeen. Da hjelper du noen av de som ikke har råd til disse dyre julegavene det er så mye snakk om. Enkelte har ikke råd til sin egen mat engang. Og det behøver ikke å handle om latskap, jeg vet mange er dømmende der. Det er som oftest andre personlige årsaker til at økonomien har raknet. Jeg vet om ei som satt alene på julaften og varmet hendene sine over et telys, enda hun var i full jobb...så det kan være mye vi ikke vet.

Tenk deg at mens ditt barn sitter og pakker opp sin nye mobiltelefon til flere tusen kroner, så sitter det andre barn rundt omkring og ikke har juletre engang. Jeg har vært det barnet selv en gang. Mamma fortalte meg at vi dessverre ikke hadde råd til noe juletre. Klart jeg var lei meg, jeg ville jo ha juletre i julen, det hører liksom med. Jeg hadde en storesøster som kom og reddet julen i siste liten, hun kjøpte juletre og diverse. Ikke alle barn har denne søsteren... Ikke alle barn har juletre, store julegaver og masse god julemat. Mange barn rundt omkring gruer seg til julen. Noen gruer seg da det er dårlig økonomi i huset, men du har også de som gruer seg fordi de vet at det blir mye drikking. Det barnet har jeg også vært, men igjen hadde jeg søsken og klarte meg fint ved hjelp av dem. Ikke alle har eldre søsken som letter på stemningen og sørger for julekos. Vil be folk tenke seg om når det gjelder drikking i julen når det er barn i nærheten. Mannen min tar seg jo også en juleøl til maten, men det er forskjell på det og på å drikke seg full.

Så har vi de som sitter alene på julaften. Ikke har de familie å gå til og ikke har de noen som kommer til seg.

Hva med å ta kontakt med kommunen og la en få komme og feire jul med deg/dere? Det kan jo bli kjempekoselig og det kan jo faktisk bli et godt vennskap.

Tenk deg godt om nå. Kjenner du til noen som kanskje ikke har det så greit nå i julen? Kanskje kjenner du noen som nylig har mistet noen nær? Jeg kjenner selv savnet etter mamma og pappa mer i høytidene, selv om det er mange herrens år siden jeg mistet dem. Kanskje er det noen du kjenner som trenger en klem og litt oppmuntring i julen?

Det er så mye vi kan gjøre som medmennesker i disse dager, men samtidig er det ikke alltid så mye som skal til. DET burde vi fokusere på å lære barna våre om...husk at de er fremtiden...en dag er det kanskje nettopp du som sitter der alene på julaften eller ikke har penger til juleribba...

I barnehagen til Dina Michaela har de i år en omvendt julekalender. Der tar alle barna med seg hver sin fint brukt leke eller tøy som de i løpet av desember pakker inn og henger opp. Til slutt leverer de alle pakkene til en veldedig organisasjon som gir den videre til andre barn som vil ha større glede av det. Flott!

Jeg mener overhode ikke at vi ikke skal kjøpe gaver eller kose oss. Så klart barna må få gaver, og så klart man må få kose seg med god mat og sånt. Jeg bare synes folk har litt for mye fokus på shopping, baking, vasking, pynting og stress....jeg ber bare om at alle setter seg ned og tenker litt over at ikke alle har det sånn. Ikke alle føler for å pynte og ordne til jul, og ikke alle har noen å shoppe julegaver til. For noen er dette bare en veldig trist og vanskelig tid.

Kanskje har du en du kan dele det du har baket med? Kanskje er det noen du kan bringe julestemningen litt tilbake hos? Vet du kanskje av noen som ikke har helse til å ta julevasken selv?

Du har mange muligheter til å hjelpe noen, og samtidig lære barna noe fantastisk bra de kan ta med seg videre i fremtiden.

Vi sliter selv her hjemme økonomisk...jeg og Thomas har ikke kjøpt julegaver til hverandre etter at barna kom til verden. Men den dagen vi har muligheten, så vil jeg både gi støtte til organisasjonene og la noen komme og feire jul sammen med oss. Uten tvil- det vil jeg!

Jeg spurte Sebastian nylig om hva han syntes det beste med julen var. Jeg regnet med å høre "Gavene" og glad over svaret jeg fikk... "Julestjerna" :-)

Vi skal kose oss masse i julen sammen med mine svigerforeldre. Det er jo ekstra koselig med jul når man har barn i huset. Men jeg vil sende gode varme tanker til alle de som ikke får til å kose seg sånn som oss og jeg gleder meg til den dagen vi har muligheten til å hjelpe.

 

 

 

 

Hvil i fred...

Endelig får du hvile Nelson Mandela, du har kjempet hardt.
Du blir aldri glemt!

Ønsker meg kule luer til jul...

Jeg må nok bare legge fra meg staheten litt nå og komme meg til legen...jeg ender opp skallet snart for håret fortsetter bare å ramle av :-( Så bestiller legetime nå...og til jul ønsker jeg meg kule luer...må dekke meg til litt så ikke folk sjemmes av meg, hehe :-p

En fin dag i dag

Startet dagen tidlig for å slippe stress...når en hel familie skal ut blir der gjerne litt kaos uansett :-) Spiste frokost med barna og tok det med ro. Vi kjørte først Sebastian til skolen og han var ganske spent for han hadde jo litt å fortelle etter helgen :-)
Så kjørte vi til sykehuset hvor Dina Michaela hadde time til ultralyd og røntgen. Hun var kjempeflink som vanlig. Ultralyden så fin ut, sa legen, så får vi sikkert høre noe om røntgenbildene etterhvert :-) For de som ønsker å lese litt mer om Dina Michaelas sykdom, så kan dere gjøre det her:
http://www.seher.no/annet/fant-svulst-p%C3%A5-14-kilo-i-babyens-mage-67580
Så hadde jeg og Dina Michaela litt kvalitetstid på sørlandssenteret hvor vi kjøpte de siste julegavene :-) Huff, det er dyrt med jul altså, men det er jo så koselig tid også :-)
Hentet Sebastian fra skolen og dro hjem for å lage middag. Sebastian og Dina Michaela fikk lage sine egne minipizzaer og jeg skal love deg ungene spiste bra til middag ja!
Nå er det barne-tv og kos :-)
Dere må alle sammen ha en finfin kveld :-)

Klem fra Natalie

Sykehuset igjen i morgen

I morgen skal Dina Michaela til røntgen og ultralyd igjen. Det er godt hun blir passet på. Sist hun var til undersøkelse ble vi skremt med en flekk på milten, det var jo ikke noe farlig, men det gikk vi tre uker i uvisshet om...det var tre laaange uker!! Er glad de passer på henne, men jeg gruer meg alltid litt til disse undersøkelsene og særlig nå med tanke på sist gang. Men det skal gå bra....hun SKAL være frisk nå også!!!

I dag har vi hatt besøk av Nrk. Sebastian fikk pokalen sin og begge de eldste barna fikk gaver og autografer :-) Dere kan se det på NrkSuper fredag kl.18:15 :-) Ungene syntes det var stas, men de ble litt beskjedne :-)

Nå sitter guttene og ser på Cup finalen...vi er jo trøndere, så må nesten heie på RBK ;-)
Ha en fortsatt fin dag, dere :-)

Lillepriprat igjen!!

Jeg skal skrive et litt lengre innlegg i morgen, men måtte bare innom for å si tusen, tusen takk til alle som stemte på J.J Sylvis i Lillepri...HAN VANT!!!! Gratulerer til Sebastian som laga dukka og gratulerer til Herman Rundberg som laga låta :-) HURRA!!!

Trenger litt hjelp her..

Sebastian er nå i finalen på Lillepri og trenger hjelp for å gå av med seieren, så gå gjerne inn påhttp://nrksuper.no/super/lillepri/ å stem sang nr.5 "Velkommen- bures boahtin" :-) Selvtilliten hans har veldig godt av dette og som mamma er jeg takknemlig for hver eneste stemme han får :-) Tusen takk :-)

Gratulerer!!

Til alle gode fedre der ute som fortjener det...Gratulerer så mye med farsdagen!! :-) Oppfordrer alle til å si noen gode ord til sine fedre i dag om de fortjener det...det gjør godt å høre at de blir satt pris på :-)
Jeg gjør som hver farsdag...sender en ekstra god gratulasjon og varme tanker til min pappa som kanskje følger med på oss fra der han er...og til fosterfar Ottar, til Torkild som tok på seg farsrollen for meg da jeg var 11år...til svigerfar og til Thomas :-)
Barna her i huset lagde frokost helt selv og serverte på sengen til Thomas for å vise at de er glade i han og setter pris på han :-) Han er en god og snill pappa for våre tre små :-)

Dagen går med på familiekos og litt stemming innimellom på Sebastians dukke i Lillepri :-)

Han ligger godt ann og om han kommer i finalen, så trenger han all hjelp han kan få neste helg da det er finalesending på fredag og avstemming hele helgen.... Jeg skal i allefall gjøre alt jeg kan for Sebastian har veldig godt av en dose selvtillit :-)
God søndag til dere alle der ute :-)

Grøss og gru...

Den siste drøye uken har jeg mistet helt voldsomt mye hår :-( Når jeg drar fingrene gjennom håret har jeg mye hår i hendene mine...og i natt måtte jeg fjerne hår fra sengen for det klødde å ligge i det :-( Jeg kjenner håret har blitt mye tynnere...og jeg som hadde tynt fra før...og Thomas sier at han ser det også :-(
Ikke er håret spesielt slitt heller...men det er jo heller ikke sånn at håret knekker...det ramler rett og slett av...blir jo skallet snart om det fortsetter sånn :-(
Aldri opplevd dette før :-(

Sistesjanse

Fant plutselig ut at Sebastian var med i sistesjanse på Lillepri i kveld...så i helgen må dere gjerne gå inn på www.nrksuper.no/super/lillepri hver dag mellom kl.07- 20 og stemme på låt/dukke nr.3 JJ.Sylvis :-) Tuuuusen takk :-D

Morgenstund har gull i munn

Ønsker alle små og store en fin torsdag :-)
Jeg og minstemann koser oss og hører på Mozart...en fin start på dagen det :-)

Thomas kjører de eldste ungene til barnehage og skole...stakars Dina Michaela har hovent blåøye etter en kræsj med en gutt på barnehagen på tirsdag...sånn kan d gå noen ganger...

Ny uke, nye muligheter!

Startet uken med 4-årskontroll på helsestasjonen. Dina Michaela besto alle tester med glans, bortsett fra hørselstesten...den strøk hun skikkelig på. Så da spørs det da...om drenene må skiftes ut på nytt...men hun skal til sjekk på sykehuset igjen i januar, så vi får se :-) Ellers er hun litt lavere enn gjennomsnittet, men høyde i forhold til vekt er perfekt. Ei flott og heldigvis frisk jente :-)
Deretter gikk turen til byen hvor bilen fikk seg nye vintersko (piggdekk), så er det bare vi mennesker som trenger nye vintersko før vinteren bare kan komme for vår del. Ikke mye vinter ute her enda da...vært helt herlig i dag i allefall...sol og fint. Og så flotte høstfarger!
Før vi hentet Sebastian på skolen var jeg innom kirkegården og fjernet løv og litt ugress fra graven til besta og bestefar, så nå er det fint der igjen også :-)
Nå har jeg akkurat hjulpet Sebastian med ukas hjemmelekser, snart er det tikka masala til middag, en arbeidsøkt på meg og etter å ha lest nattabok for ungene blir det jakten på kjærligheten i kveld :-) En topp dag og fin start på en uke jeg tror blir veldig bra :-)
Ønsker alle en god uke! Grip de muligheter som kommer og ta vare på deg selv og de du er glad i :-)

En oppfordring

Her er Navi...

Ingen vet noe om hvor hun kommer fra, hva hun egentlig heter, hva hun har opplevd eller i det hele tatt hvor gammel hun er...det er vi som har valgt å kalle henne Navi.
Navi kom inn til en mann i Kristiansand og fødte fire friske, fine unger inne hos han. Han tok de med seg til Dyrenes beskytter Kristiansand hvor vi hadde meldt oss som fosterhjem. De spurte om vi ville passe dem og i mai hentet vi de hjem til oss. Det var en svært ung mor, nesten bare kattungen selv. Hun var livredd og gikk til forsvar for den minste lyd eller bevegelse. Hun freste til alt og alle og du kunne bare glemme å nærme deg henne. Ungene var skeptiske, Thomas var skeptisk og hun lusket rundt med kroppen så langt ned til gulvet som det gikk ann. Vi snakket om at vi kanskje burde levere dem tilbake da vi tenkte dette ikke var en katt som egnet seg i et hus med små barn, men samtidig hadde vi så vondt av henne for hun var jo ikke agressiv, hun var fryktelig redd....så vi ville ikke gi henne opp heller. Ungene fikk heldigvis ikke skrekken av fresingen hennes, så de sluttet ikke å oppholde seg rundt henne. Jeg satte meg litt ned inne på katterommet når jeg skiftet sand på kattedoen en gang pr.dag og vi lekte mye med ungene. Etterhvert fant Navi ut at vi ikke var så farlige likevel. Jeg studerte også noen kattevideoer som Thomas fant, som handlet om å kommunisere med katten og dette brukte jeg på Navi.
Vi tok henne med til veterinær og steriliserte henne. Vi leverte kattungene tilbake til Dyrenes beskytter da de var 14 uker gamle. Nå har de tre skjønne guttene fått nye hjem mens lille datteren til Navi venter på et godt hjem å komme til. Vi ble veldig glad i dem og ungene våre gav dem navn mens vi hadde dem, men vi visste alle at vi ikke skulle beholde dem. Dyrenes beskytter måtte vente litt med å ta Navi tilbake da de ikke hadde plass og det var helt greit for oss. Jeg er så glad vi valgte å gi Navi tid og ikke gav henne tilbake i startenda hun var så fryktelig ille på å frese og forsvare seg. Nå er hun helt utrolig god. Hun kan ikke kose nok, hun føler seg 100% trygg her, ungene kan gjøre hva de vil med henne for hun er helt utrolig tålmodig sånn som vår Simba. Hun har glidd inn i familien vår og vet du hva...hun blir værende! Hun har blitt jenta vår hun. Vi ville ikke greid å gi henne fra oss og det ville vært fryktelig vondt å gi henne fra oss nå som hun er trygg. Vi har blitt så glad i henne og hun i oss. Hun og Simba er bestevenner. Hun er også glad i Zeldapusen vår, men Zelda er ikke glad i noen, hehe :-)
 Jeg har ett par oppfordringer til de som tenker på å skaffe katt. Er du usikker på om du skal/skal ikke, så meld deg som fosterfamilie...da hjelper du uskyldige puser som trenger et sted å være og du får se om katt er dyret for deg uten at du er forpliktet til noe. Det koster deg ikke noe annet enn litt tid og kjærlighet for alt av mat og utstyr får du.
Har du bestemt deg for å skaffe deg katt, så er det mange søte kattunger som trenger nye hjem, men det er også mange voksne katter som trenger gode hjem. Velger du en voksen katt kan du se hvilken personlighet katten har...er den kosete og rolig eller er den vill og gal...så selv om kattungene er helt utrolig nusselige, så kanskje vurdere en som er litt større?
For oss har det vært utrolig givende å være fosterhjem. At vi skulle beholde Navi var jo ikke planen i det hele tatt, men det båndet vi har fått til henne er helt spesielt. Å få være med på å gjøre en utrygg og skremt katt om til en trygg og god katt, det gjør noe med deg. Hva Navi har opplevd før hun kom hit...om hun har blitt mishandlet, blitt dumpet eller hva historien er...nå skal hun ha det godt og trygt sammen med de andre dyrene våre :-) Gojenta vår :-)
Det var litt mye med 7 katter i huset, men jeg anbefaler de som har lyst og mulighet til å melde seg som fosterhjem altså. Det gir mye å hjelpe pusene som har fått en urettferdig start i livet. Så håper og tror jeg at våre barn lærer noe fint av det også.

Dagen i dag...

I dag har vi vært på ny hørselstest med Magnus...har jo vært der tre ganger før uten at lyden på høyre øret har gått i gjennom, men i dag gikk lyden igjennom...endelig! Så da er hørselen helt fin :-)

Så var jeg på foreldremøte på skolen. Der var det bare skryt å få :-) Sebastian er åpen, flink og snill. Han er en del av en liten gjeng, men går ellers også fint overens med alle. På yrkesdag hadde elevene fortalt hva de ville jobbe med i fremtiden...da det var Sebastian sin tur kunne han fortelle sin lærer at han ikke skulle jobbe for han skulle bli rockestjerne, hehe :-) Læreren hadde forklart Sebastian at det å være rockestjerne også er en jobb. "Er det? Får jeg penger da?" Masse penger, hadde læreren sagt. "Da skal jeg drikke masse cola", hehe :-) I går ble bestevennen ansatt i bandet...han skal spille bass. Men Sebastian var meget oppgitt over at kompisen ikke visste hvem Queen var...hehe :-) Er ikke helt som alle andre 6-åringer han gutten min, men synes det er gøy jeg...og nå som dette er interessen, så er det bare å støtte opp. Satt og leste litt på nettet i går om kulturskolen her...der kan han lære seg ulike instrumenter...kanskje han burde begynne der :-)

Var i allefall godt å få så mange gode ord om gullet i dag, det gjorde ikke vondt nei :-) Stolt av han!

Og her har jeg kommet litt lengre på maleriet i dag: Men har en del igjen ja...

Nattinatt til alle og sov godt :-)

Klem Natalie

Surr, surr, surr...

Som jeg skrev om tidligere rotet Bring bort vår sofa sånn at vi ikke fikk den forrige uke sånn som vi skulle. I dag kom endelig, etter mye om og men sofaen :-)
MEN at de skulle ha med seg den gamle i retur, hadde de ikke gått beskjed om og de hadde uansett full bil, så de hadde ikke sjans å få den med seg heller. Thomas ringte Ikea og joda...de skulle hatt sofaen med seg i retur, men nå ville det ta ti dager før det kunne ordnes.. Vi har ikke plass til å ha to sofaer i stua her i ti dager...så da blir det å bringe den til varemottaket på Ikea selv... Tusen takk til Remi som hjelper til i morgen :-) Så nå har jeg og Thomas montert sofaen og det skal bli deilig å slenge seg ned i den å glane på tv i kveld....uten å nærmest sitte på gulvet :-)
For et rot altså....men-men...alt ordner seg til slutt :-)

Ønsker alle en fortsatt fin mandag :-) Her holder jeg på med et nytt maleri, ikke en bestilling, men bare noe jeg finner på selv.

Så må jeg jobbe med alle bestillingene jeg har inne. Ønsker du å bestille noe til jul, bør du gjøre det ganske raskt :-)

Et kapitell å legge bak seg...

For de som ikke skjønner hva jeg snakker om her nå, så kan det være en ide å lese på det jeg har skrevet under etikett "Om meg"

I voksen alder har jeg følt en indre uro fordi det var så mange spørsmål omkring min egen barndom og mine foreldre da jeg begynte å bearbeide fortiden...ting jeg ønsket å forstå. Følte at jeg ikke ville få fred inni meg før jeg hadde de svarene jeg trengte. For enkelte er sikkert dette rart, men for meg var det sånn. Jeg var jo så liten og mye skjedde på få år, så for meg var det viktig å få svar på en del ting. Det jeg først og fremst var usikker på var om ting ble skjult for meg for å skåne meg, men jeg ville ha sannheten. Som mange vet har jeg vært å gravd mye i fortiden, jeg har snakket med slekt, gamle venner og naboer av mamma og pappa.
I vår tok jeg også kontakt med Oppdal barnevern for å få tilsendt kopi av mappene til meg og mamma. Det var en jobb for dem å finne dem for det er jo så mange år siden, men for en ukes tid siden fikk jeg mail fra ei i Nav Oppdal som etter å ha lett gjennom 1500 mapper fant mappene til meg og mamma. I går fikk jeg kopier av de papirer jeg søkte.
Det var beskymringsmeldinger, det var rapporter fra psykolog mamma var hos da hun var til avrusning, det var rapporter fra sosialhjelpen, det var lange håndskrevne brev fra mamma til en av sosialarbeiderne. Brevene var veldig lange, så det tok tid å få lest igjennom dem. Det er en kjent sak for oss i familien at mamma hadde en evne til å manipulere og hun spilte gjerne på samvittigheten til folk, så jeg var på forhånd bestemt på å ta disse brevene med en klype salt. Så viste disse brevene seg å bare være helt ærlige og stort sett hyggelige brev og de tingene hun skrev er ting jeg også husker. Alt av papirer virker så ærlig og oppriktig. Det var noe sterk lesning og jeg lærte en del nytt om mine foreldre på godt og vondt.
Jeg hadde tenkt jeg skulle be om å få legejournaler også, men jeg vet egentlig på forhånd at det blir for sterke og jeg vet nok mye av det som står der, jeg trenger nok ikke vite mer. Nå føler jeg at jeg vet det jeg har behov for å vite. Jeg har en ny fred inni meg nå og kan gå videre på en ny måte.
Jeg har som mange vet skrevet bok. Denne skal jeg nå fullføre med de nye fakta jeg har, men jeg har skrevet denne boken som terapi. Jeg tenkte jeg skulle gi den ut, men nå tror jeg kanskje jeg lar være, selv om den var laget for å få økt folks forståelse for sykdommen og ikke for å sverte noen.
Jeg har nå et ønske på vegne av mamma og pappa nå og det er at de skal få hvile i fred. Jeg vil ha slutt på at folk dømmer dem uten at de har alle fakta. Dere skulle bare visst...og dere skulle bare lest hva jeg har lest... Jeg kan ikke unnskylde deres handlinger, de gjorde og sa ting de absolutt ikke burde og det gikk i høy grad utover oss barna, de gjorde begge ting jeg hater, men jeg forstår og jeg tilgir, jeg kan legge det bak meg....og jeg synes rett og slett fryktelig synd i dem, de var begge veldig syke. Det smerter meg å vite hvordan de hadde det! Jeg savner dem og jeg elsker dem.
I et av brevene mamma skrev sto det at hennes høyeste ønske for meg var at jeg skulle vokse opp å bli et lykkelig og harmonisk menneske som kunne og hadde lov til å vise sorg og smerte, glede og kjærlighet. Dette er ord jeg tar med meg resten av mitt liv.

Jeg vil ikke at folk skal glemme dem...ikke slutt å snakk om dem og snakk gjerne med meg om dem også....men ikke døm dem!

Nå skal jeg sende mine foreldre masse kjærlighet og gode tanker, så skal jeg nyte livet mitt og være lykkelig som mamma ønsket. Jeg er heldig!

Ønsker alle en fortsatt fin helg :-)

Det er ganske utrolig, synes jeg...

Vi kjøpte sofa hos Ikea for under 2 år siden og den er helt ødelagt da fjæringene under ramler av og stoffet rakner. Vi skulle derfor få ny sofa av Ikea og den skulle komme på mandag. Vi satt hjemme hele mandag og ventet på sofaen....nei...ingen sofa.. Thomas ringte da Ikea som skulle sjekke hvor sofaen ble av, men de ringte aldri tilbake. Tirsdag satt vi igjen hjemme og ventet på sofaen...men...nei...ingen sofa. Thomas ringte igjen Ikea og de skulle sjekke saken. Fikk tekstmelding senere om at de prøvde å lokalisere sofaen. Neste dag ringte de...nei, de kunne ikke finne sofaen...ante ikke hva som hadde skjedd med den, så de måtte sende ny sofa til oss nå på mandag. Haha, er det mulig å rote bort en sofa?! Må le litt :-)

En uke i trøndelag...

Jeg og min familie var nylig i trøndelag, men da jeg har vært så opptatt med Sebastian og Lillepri, har jeg ikke fått skrevet om annet :-)
Grunnen til vårt trøndelagsbesøk var at minstemann skulle døpes i Strinda menighet, sånn som Sebastian og Dina Michaela også ble...og der hvor Thomas og jeg giftet oss.
Vi bodde hos Linda og Kristian som hadde flyttet siden sist og fått det veldig koselig. De har jo flere soverom enn oss som er fem, hehe :-) Kjempefin og sjarmerende gammel gård hvor de leier en del av et stort hus.
Det er jo sånn når vi først tar turen oppover at tiden ikke strekker helt til, uansett hvor lenge vi er der. Det er jo altfor mange vi vil besøke, så vi må rett og slett bytte på hvem vi besøker fra gang til gang.

Selve dåpsdagen var veldig koselig og jeg må si tusen takk for all hjelp, særlig fra Anne-Lill som virkelig sto på som en helt med koldtbordet. Takk også til Trine for hjelp med vårrullene (neste gang kan jeg lage dem selv for nå har jeg lært det), takk til svigers for hjelp økonomisk da Thomas måtte ha ny dress og Dina Michaela måtte ha nye sko. Takk til Linda og Kristian som hjalp til å rigge opp i lokalet og takk til Leif, Trine og svigers som hjalp oss å rydde opp.
Utrolig kjekt å få så god hjelp!
Dåpsbarnet selv var kjempesint i kirken. Etter selve dåpen måtte jeg bare ta han med meg ut på et bakrom for ellers hadde ingen hørt et ord hva presten sa. Resten av dagen var han veldig snill. Så var han selvfølgelig fineste dåpsbarnet da...i dåpskjolen som min mamma sydde for over 20 år siden og som nå tre av hennes 7 barnebarn har blitt døpt i.


De siste par dagene i trøndelag kom det snø! Da skulle det være veldig greit å reise hjem. Dagen etter vi kom hjem hit til Vennesla, så snødde det desverre litt her også, men heldigvis var det bare noen flak, så sluttet det. Det har derimot regnet ett par dager nå, så krysser fingrene for litt finvær igjen nå.

Alle kattene har klart seg veldig fint mens vi har vært borte og Charlie hentet vi hjem i dag. Takk til Hilde og Remi for pass av dyr og for å ha tatt inn posten :-)

Nå blir det nok lenge til vi kjører oppover igjen. Vi kjørte til trøndelag på vinterføre i fjor og det var fryktelig. Frister ikke til gjentakelse helt enda, i allefall ikke med en liten baby. I fjor brukte vi hele 18 timer på å kjøre dit pga været.

I kveld blir det arbeidskveld på meg. Må gjøre ferdig mange bestillinger. Tar gjerne i mot flere bestillinger også. Skal du bestille noe til jul, bør du begynne å gjøre det nå.

Ønsker alle en fin kveld :-)

Andreplass

Mange tusen takk for alle som stemte på Sebastian i Lillepri! Det ble en solid andreplass, så selv om lillegutt er en smule skuffet, er han også stolt :-)

Viktig!!

Nå er det kjempeviktig at folk stemmer på: http://nrksuper.no/super/lillepri/
Det er sååå jevnt nå, men vil dere hjelpe meg å gjøre min 6-åring kjempeglad, så må dere gå inn å stemme på sang nr.4 som er laget og sunget av Herman Rundberg. Dukken er altså laget av Sebastian :-)

Lillepri

http://nrksuper.no/super/lillepri/
Sang nr.4 er Sebastian sin, så vi blir suuuuperglad for alle stemmer :-)

Prinsesse Dina Michaela 4år!

Tenk at det er 4år siden den lille jenta vår kom til verden :-) Hun kom en uke på overtid, men det ble jammen meg travelt da hun endelig ville ut å hilse på verden, hun kom i turbofart!
Ei sprudlende og livsglad jente som viser tydelig hva hun føler og hva hun vil. Hun kan være fryktelig sta og har et veldig temperament, men jeg synes det er fint at hun ikke er noen nikkedukke ;-) Hun er ei kosejente og er ikke redd for å slenge seg rundt halsen på folk og si hun er glad i dem eller fortelle dem om hun synes de er søte eller snille :-) Hun er veldig ærlig og åpen. Har ikke så veldig god tålmodighet og gir seg gjerne midt i et spill, tegner en tegning på et minutt og er det noe hun har lyst til er det upopulært om hun må vente for hun vil "Nåååååå!!!". Hun er fantastisk god, snill og hjelpsom storesøster, har ikke sett snev av sjalusi. Hun er også veldig god og snill med dyr...og veldig glad i dyr, akkurat som resten av familien.
Rett og slett ei godjente! Jeg tenker på det hver dag, hvor heldig jeg er som har alle barna mine, er så takknemlig! I det siste har jeg fulgt Magne Helander på facebook sånn som jeg ser veldig mange gjør i disse dager....det er en påminnelse om hvor heldig vi har vært. Man innser hvor dyrebar og viktig tiden med våre barn er. Å få feire Dina Michaelas 4 års dag i dag er helt topp, dette er en veldig god dag! Startet dagen med god frokost og gaver, mens vi hørte Kaptein Sabeltann musikk og fortellinger for hun er jo så forelsket i Kongen på havet og han er i følge henne kjæresten hennes :-) Hun har lenge ønsket seg dukkehus, så det var det hun fikk av oss og jubelen sto i taket da papiret var revet av :-) Hun ble også feiret i barnehagen på fredag og i dag kommer det noen hjem til oss for å feire henne med sjokoladekake, jordbærkake etter hennes ønske :-)

Mamma er utrolig glad i deg og stolt av deg, verdens vakreste Dina Michaela! Glem aldri det min lille prinsesse!! Du er helt perfekt for du er du :-)
Håper du koser deg på dagen din og jeg ønsker deg alt godt for fremtiden, det fortjener du! Nå har du høstferie og da skal vi kose oss skikkelig :-)

Store koser, klemmer og nusser fra mamma :-)

Natta her nå...

I dag har jeg fått jobbet litt på bestillingsverk, skrevet og levert invitasjoner til Dina Michaelas barnebursdag da hun fyller 4 år på søndag. I ettermiddag var vi på spillekveld påskolen, der var også småsøsken velkommen til å være med og vi hadde med litt brettspill osv. I kveld har Thomas og jeg sett Ringenes herre og nå er jeg klar for å sove kjenner jeg :-)
I morgen er det en tur til sykehuset for nye prøver av Dina Michaela sånn at vi vet kreften holder seg unna henne :-) Så blir det å jobbe :-)
Nattinatt alle sammen, sov godt :-)

En helg på Quality Spa & Resort Holmsbu

Endelig kom helgen jeg har ventet på. Thomas og mine svigerforeldre ordnet jo med et opphold for meg på Quality Spa & Resort Holmsbu i bursdagsgave.

Fredag morgen etter å ha levert ungene i barnehage og skole, kjørte Thomas meg til Vennesla togstasjon. Derfra tok jeg toget til Drammen. En behagelig reise hvor det satt fire damer rundt meg og strikket, rolig og avslappende bra start på helgen.
Fra Drammen tok jeg buss til Åsheim. Derfra var det rundt 1,5 mil igjen til hotellet. Jeg gikk et lite stykke, rett og slett fordi at jeg egentlig liker å ut å gå litt. Så bestilte jeg en taxi som kjørte meg resten av veien, ellers hadde jeg ikke rukket fram til det som var planlagt for meg.
I resepsjonen var det en veldig koselig resepsjonist som tok i mot meg og gav meg nøkkelkort til et lite dobbeltrom i 4.etg. Rommet var ikke stort og fancy, ikke var det minibar heller, men det var enkelt fint og egentlig synes jeg rommet var litt koselig jeg. I tillegg var det badekar på badet, det er for meg et stort pluss!

Jeg ordnet meg litt, så gikk jeg ned til det store, fine arealet med sofagrupper utenfor resepsjonen. Veldig koselig å sitte der, de spiller så god og avslappende musikk.

Der fikk vi servert champagne, cupcakes, litt frukt og tapas. En massør sto der og gav folk massasje, jeg fikk nakke/ryggmassasje og det gjorde godtvondt...jeg har litt trøbbel med nakken. Det sto folk der som nappet bryn og solgte sminke. Etter å ha tilbringt en liten time der, ble dørene åpnet inn til et konferanserom. Der var det duket for et flott, inspirerende og innimellom morsomt foredrag av Jan Thomas.

Han snakket om det å tørre å være seg selv, tørre å være litt annerledes, være det beste i oss selv, leve hver dag som om det er den siste og ikke la andre hindre oss her i livet. Vi ble enige om å legge janteloven fra oss. Et veldig motiverende og flott foredrag fra en mann som framstår som godhjertet, snill, sympatisk, uhøytidelig og morsom. Fantastisk, kunne godt sett dette flere ganger.
Etter en times tid gikk vi ut i samme areal hvor vi startet, utenfor resepsjonen.
Der fikk vi goodybager :-)

Jeg fikk en annen gjest til å ta bilde av meg og Jan Thomas, vi vekslet noen ord og jeg snek meg til en klem.

En flott mann! Christopher var også der, de var veldig fine sammen.

Etter hvert forsvant folk og jeg trakk meg tilbake til rommet mitt og fikk meg litt søvn.
Neste morgen startet med frokost kl.07:30. Frokosten var kjempebra. Mye å velge i. Diverse egg og bacon, diverse wienerbrød og lignende, vafler, mye forskjellig pålegg og ulike brødsorter. Diverse frokostblandinger og mye drikke å velge blant. Absolutt veldig bra! Store vinduer med utsikt ut til brygga.

Kl.11 var det bestilt en behandling til meg som heter "Myk som silke". Oppe på spa avdelingen var det mobilfrisone, så jeg har ingen bilder derfra. Men det var veldig fint der og behandlingen var fantastisk. Full kroppsskrubb, varmeteppe, massasje med aromaoljer og hodebunnsmassasje. Deilig! Denne damen påpekte også at jeg har en nakke og rygg full av trøbbel, men det var jo ikke akkurat noen overraskelse.
Pga oljene og sånt, gikk jeg på rommet for å slappe av litt mens det trekket ordentlig inn i huden. Litt senere besøkte jeg badeanlegget. Svømte litt, satt litt i boblebad og i badestue. Så en dusj for å vaske vekk klor og kl.18 var det klart for en 3-retters middag.
Det var en sånn type middag jeg overhode ikke er vandt til. Det var utrolig fint inne i restauranten, følte nesten at jeg burde pyntet meg skikkelig. Jeg ble vist til et bord som var bestilt til meg. For-retten var skalldyrsuppe og den var helt fantastisk! Ingenting å utsette på den altså!
Hovedretten som var oksestek med potet, brokkoli og vårløk (tror jeg det var), var fint dandert og smakte fortreffelig, kjøttet var perfekt stekt og veldig mørt og godt. Spiste meg overmett, men klarte likevel å trykke i meg desserten som var Brownie med en slags krem og jordbærsaus.
Jeg glemte jo helt å ta bilder, bortsett fra av en halvspist dessert.

Kvelden tilbrakte jeg på rommet hvor jeg så skal vi danse og god kveld Norge.
I går var det igjen frokost kl.07:30 og etter nok litt avslapping på rommet var det å pakke sammen og sjekke ut.
Hotellet var veldig bra: Hyggelig personell både på spa-avdelingen, resepsjonen og restauranten. Enkelt, men fint rom. Utrolig fin utsikt fra restauranten og hotellet har idyllisk beliggenhet. Det er bredt utvalg i spa behandlinger, bademuligheter både ute og inne, egen sandstrand, mulighet for å fiske fra fiskebrygga, veldig bra mat og en bar med mye å velge i.
Ikke mye å utsette hotellet på, men noen småting er det jo. Jan Thomas hadde blant annet brukt to timer fra Oslo til hotellet (skal ta 50 min) fordi han rotet seg bort, til tross for GPS...jeg måtte også vente ekstremt lenge på Thomas og ungene fordi at de også rotet seg bort. Så de er utrolig vanskelig å finne, det burde vært godt skiltet! Jeg måtte ta 15. minutter med taxi fordi at det ikke gikk noen buss dit. Det er rett og slett litt vanskelig å komme seg dit.
Når det gjelder selve hotellet var det ingenting galt i det hele tatt, men det var kanskje ett par ting jeg tenkte på at de burde hatt. På Britannia i Trondheim for eksempel har de forskjellige type avslappingsrom...de har et rom hvor du kan ligge på spikermatte med god, avslappende musikk på ørene. De har et rom med et lite basseng hvor det er ganske mørkt, men med små koselige lys og stjernehimmel i taket. De har flere typer rom som er fine å for eksempel meditere i. Sånt hadde de ikke på dette spa hotellet. Det var ikke noe jeg veldig savnet, men det var en tanke som slo meg...at om de hadde hatt sånt, så ville jeg helt klart brukt det.
En annen ting som slo meg var at sånne spahotell skulle hatt tilbud om lifecoach og kanskje til og med healing. De har mange tilbud som går på det ytre, men mange som kommer dit trenger kanskje å finne litt ut av det indre også, altså jeg mener det psykiske. Det utenpå og innvendig henger veldig sammen. Har du det bra på innsiden, utstråler det på utsiden....og føler du deg ordnet og fresh på utsiden, merker du også det på innsiden. Kanskje er det en grunn til at enkelte er på spahotell, ikke bare for å kose seg. Kanskje trenger de det etter å ha opplevd ting, eller at de trenger å komme seg bort litt for å klarne hode, samle tankene, bli litt kjent med seg selv og kjenne litt på sine følelser. Når man er på et slikt sted kommer tankene og kanskje kunne det vært godt å ha noen å snakke med. Jeg så jo bare under foredraget til Jan Thomas, hvordan enkelte tok til tårene fordi at han nok traff noen ømme punkt. Han satte mange tanker å sving. Kanskje hadde det vært godt for enkelte å snakke litt med noen neste dag. Bare en tanke som slo meg. Så er det sikkert noen som vil savne minibar på rommet da ;-)
Men overhode ingenting galt å si på hotellet. Er kjempefornøyd etter en flott helg! Neste sommer har jeg lyst til å ta med hele familien dit å leie et hus der.

Flott for både små og store der.
Vi kjørte innom Oslo i går hvor jeg leverte malerier til Espen Vincent og der fikk jeg en veldig koselig gave :-) Heldig jeg er!!!

Vi spiste på Egon hvor jeg ble nedgulpet skikkelig av Magnus tre ganger! Det er straffa for å være borte fra han i tre dager, hehe :-)
Det var utrolig godt å se familien min igjen!!
Kom hjem sent i går og det var herlig å sove i egen seng i natt....borte bra, men hjemme best ;-)

Tusen, tusen takk til alle som har ordnet dette for meg!! Klem fra veldig takknemlig Natalie