En oppfordring

Her er Navi...

Ingen vet noe om hvor hun kommer fra, hva hun egentlig heter, hva hun har opplevd eller i det hele tatt hvor gammel hun er...det er vi som har valgt å kalle henne Navi.
Navi kom inn til en mann i Kristiansand og fødte fire friske, fine unger inne hos han. Han tok de med seg til Dyrenes beskytter Kristiansand hvor vi hadde meldt oss som fosterhjem. De spurte om vi ville passe dem og i mai hentet vi de hjem til oss. Det var en svært ung mor, nesten bare kattungen selv. Hun var livredd og gikk til forsvar for den minste lyd eller bevegelse. Hun freste til alt og alle og du kunne bare glemme å nærme deg henne. Ungene var skeptiske, Thomas var skeptisk og hun lusket rundt med kroppen så langt ned til gulvet som det gikk ann. Vi snakket om at vi kanskje burde levere dem tilbake da vi tenkte dette ikke var en katt som egnet seg i et hus med små barn, men samtidig hadde vi så vondt av henne for hun var jo ikke agressiv, hun var fryktelig redd....så vi ville ikke gi henne opp heller. Ungene fikk heldigvis ikke skrekken av fresingen hennes, så de sluttet ikke å oppholde seg rundt henne. Jeg satte meg litt ned inne på katterommet når jeg skiftet sand på kattedoen en gang pr.dag og vi lekte mye med ungene. Etterhvert fant Navi ut at vi ikke var så farlige likevel. Jeg studerte også noen kattevideoer som Thomas fant, som handlet om å kommunisere med katten og dette brukte jeg på Navi.
Vi tok henne med til veterinær og steriliserte henne. Vi leverte kattungene tilbake til Dyrenes beskytter da de var 14 uker gamle. Nå har de tre skjønne guttene fått nye hjem mens lille datteren til Navi venter på et godt hjem å komme til. Vi ble veldig glad i dem og ungene våre gav dem navn mens vi hadde dem, men vi visste alle at vi ikke skulle beholde dem. Dyrenes beskytter måtte vente litt med å ta Navi tilbake da de ikke hadde plass og det var helt greit for oss. Jeg er så glad vi valgte å gi Navi tid og ikke gav henne tilbake i startenda hun var så fryktelig ille på å frese og forsvare seg. Nå er hun helt utrolig god. Hun kan ikke kose nok, hun føler seg 100% trygg her, ungene kan gjøre hva de vil med henne for hun er helt utrolig tålmodig sånn som vår Simba. Hun har glidd inn i familien vår og vet du hva...hun blir værende! Hun har blitt jenta vår hun. Vi ville ikke greid å gi henne fra oss og det ville vært fryktelig vondt å gi henne fra oss nå som hun er trygg. Vi har blitt så glad i henne og hun i oss. Hun og Simba er bestevenner. Hun er også glad i Zeldapusen vår, men Zelda er ikke glad i noen, hehe :-)
 Jeg har ett par oppfordringer til de som tenker på å skaffe katt. Er du usikker på om du skal/skal ikke, så meld deg som fosterfamilie...da hjelper du uskyldige puser som trenger et sted å være og du får se om katt er dyret for deg uten at du er forpliktet til noe. Det koster deg ikke noe annet enn litt tid og kjærlighet for alt av mat og utstyr får du.
Har du bestemt deg for å skaffe deg katt, så er det mange søte kattunger som trenger nye hjem, men det er også mange voksne katter som trenger gode hjem. Velger du en voksen katt kan du se hvilken personlighet katten har...er den kosete og rolig eller er den vill og gal...så selv om kattungene er helt utrolig nusselige, så kanskje vurdere en som er litt større?
For oss har det vært utrolig givende å være fosterhjem. At vi skulle beholde Navi var jo ikke planen i det hele tatt, men det båndet vi har fått til henne er helt spesielt. Å få være med på å gjøre en utrygg og skremt katt om til en trygg og god katt, det gjør noe med deg. Hva Navi har opplevd før hun kom hit...om hun har blitt mishandlet, blitt dumpet eller hva historien er...nå skal hun ha det godt og trygt sammen med de andre dyrene våre :-) Gojenta vår :-)
Det var litt mye med 7 katter i huset, men jeg anbefaler de som har lyst og mulighet til å melde seg som fosterhjem altså. Det gir mye å hjelpe pusene som har fått en urettferdig start i livet. Så håper og tror jeg at våre barn lærer noe fint av det også.