Michael Jackson- In loving memory..

I bursdagsgave fikk jeg av Anne-Lill billett til konsert i Olavshallen. Det var Michael Jackson- In loving memory hvor barn og voksne sang og danset for å hedre kongen av pop :-)
Barna hadde øvd bare en dag, men de var flinke og veldig søte!
Det var mye bra, og noe som kunne vært bedre, men jeg er helt sikker på at Michael Jackson selv hadde blitt rørt om han hadde sett dette.
Jeg ble iallefall rørt og kjente klumpen i halsen fra begynnelse til slutt.
Blandt annet var det en med fantastisk stemme som sagt Gone too soon, og da var det nok flere enn meg i salen som kjente en tåre i øyekroken vil jeg tro.
Jeg må igjen si tusen takk til Anne- Lill for gaven, den ble jeg veldig glad for!
Og det var en veldig fin måte for meg å koble av fra sykt barn, det gjorde godt :-)

Da har vi permisjon igjen..

Nå er Dina Michaela ferdig med første kuren sin og vi fikk reise hjem i går kveld.
Var veldig godt å få sove i sin egen seng i natt!
Er mye å passe på her hjemme nå. Vi må måle temperaturen hennes minst hver morgen og kveld. Hun skal ha kvalmedempende i munnen 3 ganger om dagen. Når vi skifter bleier må vi bruke hansker og munnbind...bleien må kastes i pose og knytes igjen (cellegifta kommer ut igjen vettu..). Må passe på at hun ikke får rifter i rumpa for det er lett å få under cellegiftbehandling. Følge med om hun blir ekstra blek og får fort blåmerker. Må pusse munnen hennes med saltvann 4 ganger om dagen.
Tirsdag skal vi inn og ta blodprøver...det må vi gjøre to ganger i uka i tilegg til litt andre undersøkelser.

Hun tålte første kuren veldig bra...men effekten er ikke på topp før om en drøy uke.

I natt drømte jeg at jeg var på fest i Holmlia med gode venner...sånn som da jeg bodde i Oslo og ikke hadde barn. Da var jammen meg livet mer beskymringsløst. Høres kanskje fælt ut, men innimellom skulle jeg ønske at jeg kunne gå tilbake i tid...bare for en liten stund! Savner litt den tiden (iallefall nå). Men for all del...det var dette jeg ønska meg, jeg ville ikke bytta bort det livet jeg har i dag mot noe som helst...jeg elsker familien min mer enn noe annet og de betyr alt for meg! Hadde det vært opp til meg skulle jeg hat mange flere barn ;-)

I morgen skal jeg og Anne- Lill på konsert i Olavshallen og det gleder jeg meg noe veldig til! Det er en hyllest til Michael Jackson :-)))

Hjemme på permisjon.

I dag fikk vi reise hjem fra sykehuset til over helgen :-)
I går ble det operert inn veneport på Dina. Det er en slags "plugg" som sitter under huden hennes høyt på brystkassa...fra den går det en slange inn i en blodåre. Så i stedet for at de skal stikke og stikke, gang på gang og lete etter blodårer på henne, så kan de ta blodprøver og diverse via veneporten. Den skal være der helt til hun er friskmeldt.
På mandag skal vi tilbake på sykehuset og starte på cellegift. Da skal vi være der i minst 4 dager. Er veldig spent på alt nå! I dag var det en sykepleier som spurte om vi ville ha parykk til lillemor, og det var litt spesielt å få det spørsmålet. Men vi takket nei...hun er jo bare et år gammel. I stedet skulle sykepleieren se om vi kanskje kan få noen luer.
Dina Michaela har fått en strikka lue på sykehuset (frivillige som lager)og her er det storebror som prøver den (da hun ikke liker den så godt selv):


Så har hun fått et lappeteppe (også laget av frivillige):


Sebastian skal få fri fra barnehagen på mandag og heller være med på sykehuset. Sykepleieren vår vil gjerne snakke litt med han. Så vil de på førskolen også gjerne hilse på han. Viktig at han blir tatt godt vare på oppi alt dette! Han har hatt litt vanskelig adferd i barnehagen i de siste, og det er kanskje ikke så rart...han har nok mye rart som foregår oppi hodet.
I morgen skal jeg og Thomas ta han med oss på kino og se Knerten gifter seg. Godt for han å få litt alenetid med oss...er veldig mye Dina for tiden..
I går fikk jeg og Dina sykebesøk av Maja som hadde med seg flotte roser:


Så kom Trine innom på kvelden og holdt meg med litt selskap når Dina Michaela hadde lagt seg.
Godt å ha gode venner som stiller opp :-)

Nå skal vi kose oss i helgen, og jeg ønsker dere alle en fortsatt fin helg :-))

Klem fra Natalie

Da var det et faktum...

...vi har en kreftsyk datter!


Dette forandrer mye...for det første må vi flytte så fort vi bare kan for cellegiften sørger for nedsatt immunforsvar, og leiligheten her er full av sopp og fukt. Steinar, som ikke er i slekt eller noe foreslo i går at han kan flytte ned i båten sin, så kunne vi bo i huset hans...problemet er at også dette er et gammelt hus som kanskje ikke egner seg...men snakk om godhet! Blir helt rørt jeg!

For å få leie ny leilighet kjapt, må vi kanskje se oss nødt til å omplassere kattene våre, og det er det siste vi vil...vi er jo så veldig glade i dem! Får veldig dårlig samvittighet over å svikte pusene, men nå er det viktigste å få Dina Michaela frisk...så får eventuelt noen andre sørge for at kattene har det bra.
Så blir det sånn at vi må bo en del på sykehuset, og da blir det nok en del barnevakt for Sebastian.
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor han...men sykepleieren vår sier at han kan være på sykehuset på besøk så mye han vil...han er også velkommen på førskolen på sykehuset når han er på besøk. I går fikk Dina et lykketroll i premie, men Sebastian fikk også et lykketroll. Hjelper for oss at de på sykehuset også tenker på gutten vår!
Det verste er at jeg vet Dina Michaela må i gjennom et tøft år hvor hun vil oppleve smerter, kvalme, dårlig matlyst, miste håret og ellers forandre utseende. Et søskenbarn av Thomas måtte ha cellegift da han var 2 år gammel og han mistet evnen til å gå mens han var under behandling.
Jeg gruer meg altså!

Thomas skal fortsette skolen så godt han kan og det er jeg glad for at han vil. Etter jul får han forhåpentligvis lærlingeplass også.
Derfor blir det mye jeg alene som skal være med Dina på sykehus...men det skal da gå bra.
Dette er en veldig sjelden svulst (og særlig hos barn)...og derfor er de usikre på om de har greid å ta knekken på den...så denne cellegiftbehandlingen er sånn for sikkerhets skyld. Godt at de ikke tar noen sjanser...kanskje hun hadde fått tilbakefall! Nå vet vi at hun blir frisk...legene sier i allefall det...men det er de samme legene som sa til oss for to uker siden at de var sikre på at svulsten var godartet...og der tok de jo feil...

Det er så forferdelig urettferdig når små barn rammes av sånn sykdom...men sånn er livet....noen må igjennom mer enn andre....det er bare å holde seg sterke.
Men så håper jeg at det ikke blir noe mer nå...blir så mentalt sliten av å hele tiden møte motgang!

Dette blir et tøft år, men det skal gå bra og heldigvis er vi så heldige å ha veldig mange flotte, gode mennesker rundt oss som bryr seg og stiller opp for oss :-)
Vi setter voldsomt stor pris på alle sammen!

Stor klem Natalie

Feiring av mirakeljenta!

Lille Dina ble feiret med familie her i går...feiret både 1-årsdagen på etterskudd og at hun har kommet seg så fint etter operasjonen.
Sigrid, Torkild, Mats, Linda, Kristian, Anne-Lill og Bæbæ var de som kom. Det var en fin dag og jeg vil takke de som kom for koselig selskap!

Her er våre to små:

Har klipt meg i dag...beholdt lengden, men klipte opp en del og fikk friska opp litt...godt! :-)

Dina Michaelas mage før og etter operasjonen...

Hun har også fått en friskere hudfarge...
Er så glad for å ha jenta mi i live...vi er veldig heldige! Så desverre andre barn på sykehuset som har det mye verre...fælt å se! Det er så fælt når denne sykdommen rammer barn! Føler virkelig med de foreldrene som ikke er like heldige som meg og Thomas!

Utfordring...

1. Er du oppkalt etter noen?
Ikke som jeg vet

2. Hvilken finger er din favoritt?
Det må være pekefingeren :-)

3. Når gråt du sist?
Da jeg fikk vite at min datter hadde svulst

4. Liker du håndskriften din?
Tja...kunne vært finere, men den er jo lesbar ;-)

5. Hva er din yndlingsgrønnsak?
Mais

6. Hva er du helt avhengig av noe?
Sminke (mascara). Så er jeg nok blitt litt avhengig av iskaffe...bare MÅ ha det :-)

7. Har du noen dårlige vaner?
Har vel alle...
At jeg går min vei når jeg blir sint/sur.

8. Har du en CD du er flau over?
Ja, men skal ikke nevne den her...

9. Hvis du var en annen person, ville du ha vært venn med deg da ?
Tja, ville jo egentlig det :-)

10. Har du noen gang fortalt en hemmelighet du sverget å ikke fortelle videre,
videre?
Håper ikke det...tror ikke jeg har gjort det!

11. Teller utseendet?
Ikke egentlig, men det er viktig å ta vare på seg selv for føler man seg vel
innvendig synes det også på utsida :-)

12. Har du noen du ser veldig opp til?
Det er flere, men den største helten og inspirasjonskilden min er og blir
Michael Jackson! En fantastisk flott person som gjorde mye godt og virkelig
brydde seg om alt levende!

13. Hva er drømmejobben?
Sales director i Mary Kay ;-)

14. Hva er din største opplevelse?
Bortsett fra å bli mamma, så er min største opplevelse å få være med på å jobbe
med førpremieren av siste ringenes herre...det er noe jeg vil ha med meg så
lenge jeg lever!

15. Hvilken bok leste du sist?
Diverse Mary Kay bøker...

16. Hvor ser du deg selv om 10 år?
Da bor jeg, Thomas, ungene og dyrene på landet i et koselig hus. Jeg kruser
rundt i min rosa Mary Kay bil og har en god karriere :-)
Det er drømmen ja :-))

Hjemme fra sykehuset!!!

Jippi, i dag tidlig kom legen og sa at vi skulle få reise hjem. Vi pakka så fort vi kunne og satte oss i bilen...Åh, det var godt å komme seg ut fra sykehuset!

Dina er litt redusert enda...blir fort sliten og har ikke så altfor mye krefter enda, men hun har kommet seg veldig fort etter operasjonen og jeg er veldig stolt av henne :-) Hun er tøff og tåler mye!!!

Vi har vært veldig heldige med både legene og sykepleierne, de har vært helt fantastiske og tatt veldig godt vare på både lillemor og oss voksne.
Thomas feks er forkjølet, og en kveld gikk den ene sykepleieren og lagde varm melk med honning i til han.
Etter operasjonen ble vi flyttet på en annen avdeling, men sykepleierne fra første avdelinga kom til oss for å høre hvordan det gikk for de hadde tenkt mye Dina. Så personalet skal ha skryt! Følte oss veldig trygge!

I morgen kommer Sebastian hjem også, han er hos farmora og farfaren enda. Gleder meg noe veldig til å få gutten min hjem! Har savnet han masse og tenkt mye på han oppi det hele! Nå skal det bli godt å få samlet familien og få en litt mer normal hverdag igjen :-)

Nå har Thomas laget taco til oss :-) Det er noe annet enn sykehusmat ;-)

Gratulerer med dagen som var lille prinsessa mi!

29.09.10 fylte min lille datter 1 år! Det har skjedd så mye i det siste at jeg fikk ikke skrevet på selve dagen. Det var dagen etter at hun ble operert, så hun lå på intensiv. Der fikk hun flagg på senga og en liten gave fra sykehuset.



Utpå dagen fikk vi komme opp på rommet vårt, og der kom farmora og farfaren sammen med Sebastian og hadde med seg en bursdagsgave.


På kvelden kom fadder Trine også med birsdagsgave. Så det ble jo litt bursdag likevel, selv om bursdagsbarnet var ned-dopa og sov.

Når vi kommer hjem skal vi ha stor feiring, ikke bare for å feire 1-årsdag, men for å feire at vi har den skjønne lille jenta vår i live :-)

Stor kos fra mamma som er veldig glad i deg, Dina Michaela <3