Vil så gjerne være positiv..

Prøver å være positiv, ikke bekymre meg og bare være takknemlig over å ha friske barn, for jeg tror på tankens kraft. Men jeg greier det ikke helt nå...prøver å gjøre andre ting for å ikke tenke...blandt annet har jeg nok å gjøre på jobbfronten til å holde meg opptatt fremover, men tankene vil ikke gå bort og jeg greier ikke la være å beskymre meg. Jeg er egentlig livredd! Har måttet ta meg sammen flere ganger i dag for jeg vil ikke at ungene skal merke noe, jeg vil ikke si noe foran dem.
Vi var til oppfølging med Dina Michaela i dag tidlig, på sykehuset. På ultralyden fant de en flekk på milten hennes. Det er visst litt størrelse på den også. Nå kan det ta inntil tre uker før vi får vite mer om flekken. Tre uker er en evighet!!! Håper så inderlig at det ikke er noe annet enn en bagatell, men vi er jo vel informert om at Dina Michaela kan få tilbakefall og hun har større sjanse enn oss andre for å få andre krefttyper også. Så det er ikke så enkelt å la være å tenke på hva denne flekken faktisk kan være da...selv om vi ikke skal ta noen sorger på forskudd. Jeg kan bare ikke la være å tenke på hvordan det blir HVIS det skulle være dårlige nyheter å få. Den skjønne, lille prinsessa vår fortjener ikke det!
Vi er også vel informert om at det er mye mer alvorlig dersom hun skulle få tilbakefall...barnelegen sa "ALT håp er ikke ute", da skjønte vi litt alvoret. Og vi så jo andre barn på avdeligen som fikk tilbakefall og ingen av de greide seg. Så det er klart vi blir redde og kjenner gamle følelser igjen når vi får en sånn beskjed, selv om det ikke behøver å være noe. Vi vet at dette kan være en bagatell, men de er klart vi blir redde! Det høres jo skummelt ut når de finner en stor flekk på milten.
Det verste er ventetiden...det blir tre lange uker!!

Nå er jeg klar for sommeren!!

Nå har vi jo tross alt bosatt oss på sørlandet, så denne sommeren må det bli bading!! Ungene har lyst til å lære seg å svømme også. Kanskje til og med Thomas lærer seg å svømme...for han kan faktisk ikke svømme han heller :-) Badeklær og litt utstyr, sånn som armringer osv har vært i orden en liten stund nå, men i dag ble det ordnings for mor også :-) For første gang siden jeg var liten har jeg investert i badedrakt!! Jeg føder jo tross alt i juni, så ikke snakk om at jeg sprader rundt i bikini i sommer altså...jeg rekker jo ikke stramme opp før badesesongen :-p Så da ble det min første badedrakt på mange herrens år....og jeg synes den var ganske kul jeg :-) 199,- på Hennes og Maurits... den ser blå ut på bildet, men den er litt mer sort, så er det netting som går på tvers over magen. Gleder meg skikkelig til sommeren nå altså!!

Kosekveld!

I dag har jeg sendt avgårde ikke mindre enn 10 malerier...sendte også et maleri og et malt treskrin på tirsdag. Begynte på et nytt maleri i dag. Har jobbet fra morgen til kveld i en uke nå...til og med i helgen. Så nå skal jeg ta en aldri så liten pause resten av dagen og bare kose meg! Jeg har dusjet, skrubbet kroppen, tatt ansiktsmaske og hårkur...nå har Thomas lagt ungene og jeg har inntatt sofaen for å se film :-) Må lade opp batteriene litt vettu, ta vare på han i magen også...har begynt å få vann i leggene nå og vondt i ryggen... men jeg tenker jeg iallefall har MYE mer energi i morgen enn jeg har hatt på noen dager :-) I morgen skal jeg fortsette på maleriet jeg startet på i dag og det gleder jeg meg litt til...det er noe nytt enn hva jeg har gjort på lenge og det er utfordrende :-) OG jeg SKAL klare det :-)
Må skryte litt av Thomas da...han styrer hjemme for tiden...han leverer ungene  i barnehagen, vasker, rydder og lager mat...han lager til og med lunsj til meg inni mellom... Han er veldig god å ha altså!!
Jeg må nok jobbe litt i helgen også, men ungene blir førsteprioritet for meg i helgen...vi skal spille spill, se film og kose oss ute sammen...føler jeg har vært litt usosial ovenfor dem, så må huske å sette av tid til dem også...familien er viktigst!! :-)
Legger ut noen bilder her av NOE av det jeg har gjort den siste tiden...så ønsker jeg alle sammen en kjempefin kveld!

En liten pause...

Vi kom hjem fra trøndelag torsdag kveld og siden da har det gått i ett på jobbfronten. Jeg har vært skikkelig usosial her hjemme og bare malt egentlig. Bortsett fra på lørdag, da var vi hos Hilde og Remi. Fikk hilse på nurket for første gang og jeg skulle ta avstøp av henne slik jeg har gjort med mine egne barn. Denne gangen ville det seg ikke...har aldri feilet sånn før, men det avstøpene ble ikke bra! Så vi får gjøre et nytt forsøk. Lille frøkena er helt nydelig og jeg gleder meg enda mer til vi også får baby i hus igjen! Thomas gleder seg mer og mer nå :-) Ungene syntes hun var kjempesøt, men Sebastian var mest opptatt av å spille wow, hehe :-) Dina Michaela ville helst ha henne for seg selv...hadde bare mobil og ikke kamera med, men fikk tatt bilder av Dina Michaela sammen med Dina Marie :-) Her var det ei som lå hos Thomas og var utålmodig etter mat, hehe, men vi knipset bilder likevel vi ;-) Morsomt å ha bilde av Dina og Dina :-)

Jeg var selv til jordmor på fredag og alt er bra inne i magen...det nevnte jeg kanskje i forrige innlegg. Nå er jeg i uke 32, så det begynner å bli litt slitsomt for ryggen og sånt, men det går greit. Kjenner også at jeg kunne holdt sengen og sovet dagen lang, hehe, men jobben kaller...
Har fått ferdig og sendt avgårde noen bestillinger og holder nå på med en bestilling på 7 malerier på lerret. Deretter har jeg en bestilling som er utfordrende og vil ta tid, men det er jo gøy da! Tar på meg flere bestillinger også, så bare rop ut!!
Innimellom slagene må det vaskes hus...skal ta skikkelig vårvask før Magnus kommer....og kanskje bake litt småtteri å ha på lur i fryseren til eventuelle barselbesøk og trønderbesøk til sommeren :-)
Ja, det er nok å gjøre og dagene går fort! Heldigvis!!
Nå tar jeg fri fra malingen resten av dagen...må pleie formen litt også...det blir nok tv-kveld på mor nå når barna kommer seg i seng, men i morgen er det fullt kjør igjen :-)
Barna har fri fra barnehagen i morgen, så tenkte jeg skulle sette de litt i sving her hjemme med støvkluten også :-) Sebastian har begynt å få litt ukepenger nå...bare noen småpenger ja...så sparer han til ting han ønsker seg. Han var nylig å kjøpte seg spill til sin Nintendo DS.
I går satt undulaten vår Charlie og kjeftet høyt...lille Dina Michaela ble irritert og ropte "Hysj Charlie, ellers mister du ukepengene dine!!" Hehehe :-p
Dere må ha en fin kveld alle sammen...det skal iallefall jeg :-)

Jobbhelg!

Torsdag kveld kom vi hjem etter en uke i trøndelag. Det var en uke som gikk veldig fort! Vi fikk koset oss sammen med familie og gode venner. Vi ser mange når de kommer hit til sommeren og resten ser vi til høsten når vi skal oppover til trøndelag og døpe lille Magnus...lenge til, men det går jo fort!
Jeg kom hjem til mange bestillinger...alt i alt er det ti malerier jeg har å jobbe med nå...har nesten gjort meg ferdig med to av dem, så da er det åtte igjen... Men jeg tar gjerne i mot flere bestillinger altså! For priser og mer info må dere ta en titt på www.kunststua.com
Nå har jeg vasket, strøket og lagt på plass alle de bittesmå klesplaggene til Magnus. Alt utstyr er vasket og i orden nå. Så da er det bare for meg å konsentrere meg om malingen fremover. Det eneste som gjenstår er å re sengen til Magnus, montere bilstol og ordne i stand stelleplassen, men alt dette gjør Thomas i en fyk og en fei når jeg er på sykehuset :-) Er ikke sikkert at Thomas får sove på sykehuset sammen med oss denne gangen, sånn som han har gjort de andre to gangene. Det er jo sommerbaby vi får og en del av sommeren er barselhotellet stengt og på vanlig barsel er det visst egentlig ikke plass for far, dessverre...fikk vi vite av jordmor i går. Men vi får se. Alt var bra på kontroll hos jordmor i går...bare at jeg fortsatt har jernmangel da, så jeg må øke antall jerntabletter.
Gleder oss til den lille skapningen kommer nå ja og jeg er glad jeg har så mye å gjøre på jobbfronten sånn at ventetiden går litt fort!
Nå er det sånn at jeg er ferdig med nav også, jeg står på egne bein og må lykkes...så det er bare å stå på!!!
Jeg får nesten gå tilbake til staffeliet nå...senere i dag skal vi besøke Hilde og Remi. Gleder meg sånn til å hilse på den nyfødte lille jenta deres!! Jeg skal ta avstøp av hender og føtter for dem, så vi får satse på at frøkena er samarbeidsvillig, hehe :-p
Ha en fin dag, alle sammen og kos dere!!

Gratulerer til Thomas!!!

Skriver en dag for sent, men vil likevel skrive noen ord og gratulere Thomas med dagen som var i går!
Vi hadde en fin, rolig dag hjemme for det var jo helligdag og alt var stengt.
Startet dagen med en god bursdagsfrokost.

Hadde god middag. Og på kvelden kom Andre på besøk :-)

Thomas og jeg har kjent hverandre i 8 1/2 år, vært sammen i 7 1/2 år, til sommeren har vi vært gift i 5 år og vi er snart trebarnsforeldre.

Vi har hatt mange bra dager, og mange dårlige, men vi har holdt sammen og det er jeg veldig glad for. Thomas er en snill og god mann, og han er en bra far.

Vi er åpne om ting, og derfor vet folk at Thomas fikk diagnose angst etter at Dina var syk. Det er flere ting som er grunn for angsten, men det var hennes sykdom som til slutt fikk angsten ordentlig frem. Det har vært tøft når det har stått på som verst, både for oss rundt Thomas og ikke minst for han selv. Thomas har jobbet hardt for å komme seg gjennom det og nå har han god kontroll. Så hjalp det veldig at vi flyttet ned hit. Her har både han og alle oss andre blomstret, rett og slett. Man kan ikke flytte fra problemer og sykdom, men man kan få en ny start og forandring som gjør godt. Det har gjort veldig godt for oss, både små og store. Åh, jeg er sååå glad vi flyttet hit...og som jeg har sagt før....jeg vet andre trøndere vurderer eller drømmer om å gjøre det samme, og jeg kan bare anbefale det! Vi trives altså så godt!!
Og for Thomas sin del, har det hjulpet på angsten, det ser jeg som lever med han.

Det vanskeligste for Thomas har nok vært jobbsituasjonen- at han ikke har kunnet jobbe. Det er fryktelig tøft med psykisk sykdom for det synes ikke på utsiden og folk er dermed raske til å dømme..."Han er lat!". Thomas har gjennom hele arbeidslivet slitt og aldri funnet seg ordentlig til rette eller trivdes noe spesielt i alle de yrkene han etterhvert har prøvd seg i, nå vet han jo hvorfor... angsten, som egentlig alltid har bodd langt inni han.
Etter at han fikk angsten for fullt for ett par år siden har han ikke kunnet jobbe i det hele tatt.
Men han sliter heldigvis ikke så mye med angsten nå som han gjorde.
Før kunne han ikke bli med på kjøpesentre...han kunne ikke sitte ved et bord midt i en restaurant- han måtte sitte bortgjemt i en krok... han greide ikke bli med på foreldrekaffe og han taklet ikke uforutsette ting. Han var sjeldent med bort på besøk til folk, dette gjaldt både slekt og venner. For ikke å snakke om det at han trodde stadig han selv var dødssyk.
Nå er han stadig med meg på butikker og kjøpesentre-ikke noe problem.
Om bordet innerst i kroken i en restaurant er opptatt, så kan vi sitte en annen plass.
Han er med på ting og tang i barnehagen...og han gleder seg til å følge Sebastian til fritidsaktiviteter fra høsten av.
Han er stadig med bort på besøk til folk, til og med nye, ukjente mennesker. Ja, han har til og med besøkt slekt av meg her nede som ikke jeg har besøkt enda.
Og han tror ikke lengre at han skal dø hver gang han har vondt en plass.
Og han har fått humor og livsgnisten tilbake.
Det var en tid hvor jeg nesten ikke kjente mannen min igjen, men han er nå tilbake for fullt :-)

MEN han greier ikke komme seg ut i jobb enda, det er rett og slett en frykt som sitter igjen i han. Han har gjort innsats- han har søkt mange jobber og han har vært på jobbintervju, selv om han har vært vettskremt. Til slutt nå var det legen som bad han legge jobbsøkingen vekk litt for legen vil heller at Thomas skal kutte ned på medisinene. Thomas synes det er vanskelig å gå sånn uten jobb for han vet og føler at folk er dømmende- det er så lett for folk å tro at han er lat og ikke gidder, til og med nær familie. Det er derfor vi er så åpne som vi er...for at folk skal forstå at de ikke må dømme så lett. Om en person ikke er ute i jobb, men lever på nav, så kan det være mye du ikke vet. Det er mange som ikke forstår psykisk sykdom, de må kanskje få det nærmere innpå seg for å forstå. Her nede har Thomas fått kontakt med en som sliter på samme måte, og det gjorde nok veldig godt for han...endelig en som forstår! Det vi frykter er at Thomas til syvende og sist ender opp som ufør, og det vil Thomas overhode ikke. Men da vet vi iallefall hvordan fremtiden blir og Thomas kan slå seg til ro med det...akkurat nå lever vi i uvisshet og det skaper også mye uro for Thomas.

Nå skal iallefall Thomas snart få gå hjemme med pappapermisjon. Ettersom jeg er i gang med bedriften min, må jeg smi mens jernet er varmt. Jeg jobber uansett hjemmefra, så jeg kan amme og sånt. Men det er Thomas som tar permisjonen og styrer med den lille sånn at jeg får jobbet :-)
Det tror jeg blir greit for oss alle.
Thomas fortjener den tiden han også, synes jeg :-)

Det jeg vil fram til er at Thomas har virkelig stått på!! Han har jobbet hardt med seg selv, og gjør det fortsatt. Og han har samtidig ikke glemt oss som familie. Jeg er stolt av Thomas og den jobben han har gjort! Og jeg er så glad for å ha mannen min tilbake :-) Han som er morsom, omsorgsfull, snill, tålmodig (når det trengs), tolerant, rettferdig og ærlig. Vi har det veldig bra nå og jeg er så glad vi har overlevd alt det vi har vært igjennom på de årene vi har vært sammen.

Jeg vil takke Thomas for at han er den han er. Jeg vil takke han for at han er en flott pappa og en bra mann. Han stiller opp for oss og støtter oss. Spesielt vil jeg takke han for at han støtter meg i forhold til Kunststua, han blir sittende en del kvelder alene når jeg må jobbe, han må ta seg av barn og hus en del mer enn meg når jeg sitter langt inne i malerier og tegninger....han har hjulpet meg med hjemmesiden, han kjører rundt på meg for å dele ut flyveblader...han hjelper meg å pakke og sende avgårde ting... Han sier sine ærlige meninger om mine verk og han tåler at jeg blir litt sint og sur på han de gangene han sier rett ut at han ikke liker det jeg har laget. Tusen takk mannen min, for at du holder ut :-)

Nå gleder jeg meg enormt til å få enda en liten gutt med Thomas, jeg gleder meg til den dagen hvor vi kan kjøpe hus sammen og slå oss helt til ro med familien vår. Først og fremst nå gleder jeg meg til vår første sørlandssommer! Vi skal kose oss masse!!

Utfordringer vil alltid komme, alle par møter dem, men vi overlever for vi er sterke!

Jeg er stolt av deg, Thomas. Jeg har stor respekt for deg og jeg elsker deg!
Ønsker deg alt godt for fremtiden!
Lev ut drømmene dine og stå på, jeg støtter deg, så lenge du gjør hva som trengs for at du skal ha det bra! Jeg synes også du skal ta opp igjen filmplanene dine for jeg vet vi kan få det til!!

Gratulerer så mye med dagen som var i går! Jeg håper du hadde en fin dag :-)
Dette blir også en fin dag!!