Provosert!!!

Leste i dag et innlegg på facebook som går rundt nå. Det er ei som skrev om en opplevelse hun hadde i Oslo. En uteligger hadde blitt slått og sparket på av tre gutter på 17-18 år. Det at guttene ikke hadde mer skam, irriterer meg grenseløst, men det hun skrev som plager meg enda mer er at folk gikk og kjørte bare rett forbi uten å gjøre noe. Bortsett fra henne selv, så var det kun en buss-sjåfør som hadde tutet på guttene, men de hadde bare stått der å ledd.
Hun damen som skrev dette hadde gått bort til mannen og gitt han trøst da han gråt. Han hadde det vondt stakars, utvendig selvfølgelig, men enda mer innvendig. Da hun satt der og trøstet han gikk det to damer forbi og sa "Æsj!".
Jeg blir så sint og så provosert! Hvordan kan folk bare gå rett forbi???! Hvordan er det vi behandler medmennesker?! Vi er da vel like mye verdt som mennesker enten vi er full av penger eller om vi er en uteligger som må ty til å tigge?
Jeg også opplevde en veldig provoserende situasjon da jeg bodde i Oslo. Jeg var på jobb og nå skal jeg ikke si hvor dette er snakk om. Det hendte seg at det kom innom en uteligger eller to og da ble vedkommende kastet ut av sikkerhetsvaktene med en gang, ikke fordi de gjorde noe galt, men fordi de kunne skremme vekk de fine kundene våre. En gang kom to damer bort til meg. De hadde skitne og hullete jeans og shjorter. Jeg så at de hadde prøvd å sminke og stelle seg...sette opp håret og se fine ut. De luktet ikke veldig godt og det var nesten ikke tenner igjen på noen av dem. Hun ene begynte å stille meg spørsmål om produkter, så jeg kom i prat med dem. Hun ene fikk prøve en leppestift av meg. Kjempeblide, koselige og morsomme damer...sånn 30-35 år gamle. Hun ene skulle handle til meg og vi gikk bort til kassen for å ordne med betalingen. Og der vettu...kom sikkerhetsvaktene og fikk øye på dem... Damene så at de kom gående og da ble de så stressa, de skjønte hva som skulle skje for dette hadde de nok opplevd noen ganger før. Hun sto med penger i handen sin, men vet du...vaktene tok tak i henne og kastet henne ut før hun fikk handlet ferdig. Jeg prøvde å si fra at hun skulle kjøpe noe, men det hjalp ikke...hun hadde ikke noe der inne å gjøre...hun ville jo skremme bort andre kunder. Damen brast i gråt og da hun og venninnen sto utenfor butikken og snakket med sikkerhetsvaktene kom det fram at damen hadde aids. Vaktene kom inn og fortalte dette...du skulle sett hvordan de i butikken tok av! ALT skulle desinfiseres...de spurte meg "tok hun på denne? Hva med denne?" Helt maniske sto de og vasket...klutene kastet de selvfølgelig etterpå...de kunne jo blitt smittet... Vet du hva...dette er noe jeg aldri glemmer!! Den koselige damen! Jeg blir så sint av at vi kan behandle noen på denne måten! De er da for søren meg mennesker de også, men de blir jaggu ikke behandlet sånn! Jeg blir så sint, jeg blir så frustrert og lei meg! Nå må folk skjærpe seg altså! Går du forbi en uteligger som blir banket opp av 3 ungdommer som står og ler...ja, da stopper du! Da gjør du noe!
Og om du ikke kan gi en tigger penger, så gi han/henne et vennlig smil. Jeg leste om en av de som selger sorgenfri...han sa at det verste var ikke at folk ikke kjøpte, men det verste var at folk så i bakken og gikk forbi som om han ikke eksisterte...han sa at det gjorde ingenting om folk ikke kjøpte av han...et smil ville gjort mye mer for han enn pengene. Tenk på det neste gang du går forbi en som ikke har vært like heldig med livet som deg selv. Et smil kan gjøre dagen til vedkommende mye lettere. Så er det så lett å tenke..."Pøh! Han får ikke mine penger nei...det går bare til dop uansett!". Ja, i noen tilfeller gjør det nok det, men det er ikke alltid det er sånn. I England satt det en lurvete mann under et pledd utenfor en butikk. Jeg og ei jente jeg gikk sammen med tenkte vi ville gi han noen småkroner. Han ble så glad at tårene rant på han da vi la pengene i handen hans (ikke i koppen, men i handen). Han spratt opp, rullet sammen pleddet og forsvant inn på matbutikken. Han kom ut med hendene fulle av mat og drikke. I ettertid fant jeg og hun jenta ut at vi hadde regnet litt feil, så vi hadde jo gitt han en ganske fin sum, mer enn vi tenkte, men de gledestårene som rant nedover hans kinn og smilet han gav oss var verdt hver eneste krone!
Det går jo ikke ann å gi til alle, det er desverre veldig mange av dem...men et smil koster ikke mye å gi og det kan gjøre mye for et menneske som kanskje har en tøff hverdag.
Jeg kjenner jeg brenner litt for dette, så jeg kunne skrevet lenge, men jeg skal gi meg nå...tror jeg har fått frem poenget mitt....at vi må behandle ALLE likt enten de er fattig eller rik. Og vi står ikke bare og ser på når noen blir banket opp....da er vi medmennesker og gjør noe! Og ser du noen som er trist, enten de er skitten eller ren, så gi et smil- det smitter :-)
Dagens lille preken fra meg ;-)