Sebastian har fått dren..

For en måned siden var jeg på helsekontroll med Sebastian. Der nevnte jeg at vi synes Sebastians ligger etter språklig i forhold til de andre barna han omgås både i barnehagen og på fritiden. Ikke bare at han er treg til å lære, men når han gjentar ord etter oss, så er det som kommer ut av munnen hans så veldig fjernt fra det han egentlig prøver å si.
Helsesøster foreslo at det kunne ha noe med hørselen å gjøre, noe vi også hadde tenkt på. Barnelegen tok en titt i ørene på han og sa at der var det rødt og hovent.
Fikk så henvisning til spesialist som vi var hos for nesten ett par uker siden.
Øre-nese-halslegen sa også at det var rødt og hovent, noe som tydet på at det var mye veske i ørene og gjorde at lillegutt hadde svekket hørsel.
Han sa Sebastian måtte få lagt inn dren.

I går startet vi dagen kl 08:00 og spiste frokost. Etter kl 09:00 kunne ikke Sebastian spise noe for de siste 4 timene før narkosen skulle han faste. Fikk heller ikke drikke etter 11:00.
Kl 11:15 smurte vi Emla bedøvelseskrem på hendene hans for han skulle ha venekanyle.
Vanskelig for en gutt på 2 år å la kremen og plasteret være på hendene over 1 time...han ville gjerne klå litt på, så han måtte ha på seg fingerhansker sånn at han ikke ødela noe (se bildet).

13:00 ble vi hentet på venterommet og tatt med inn på operasjonsrommet. Vi hadde forberedt Sebastian på det som skulle skje. Han visste at han skulle få et stikk i hånda, og han visste at han skulle sove litt hos legen mens legen skulle gjøre noe med ørene hans.
Regna med det ville bli skriking da venekanylen skulle settes i handa, men neida. Han satt og så på at legen stakk den lange, tykke nåla inn, men han verken sa noe eller gråt. Tapre gutten min.
Så la Thomas han ned på benken og en assistent tok frem maske mens legen sprøytet inn noe i venekanylen. "Eple" sa Sebastian "Har du lyst på eple?" spurte assistenten "mhm" sa Sebastian, så sovna han. Fælt å se han sovne slik...hele situasjonen var utrivelig. Ikke noe moro å se ungen sin sånn! Tror både jeg og Thomas kjente klumpen i halsen da vi gikk ut på venterommet.

Vi satt 15-20 minutter og ventet, så det var fort gjort...men det føltes lenge å sitte der for jeg ville aller helst vært der inne hos Sebastian.
Endelig fikk vi gå inn til han å vente på at han skulle våkne.

De hadde fått problemer underveis i operasjonen for Sebastian fikk mye slim pga narkosen ettersom han skal ha vært bittelitt forskjølet uten at vi visste det.
Han hadde hosta opp slim da han lå i narkose. Mens vi venta på at han skulle våkne drev legen og slo han i ryggen for å få opp slimet. Han måtte ha surstoff for å puste ordentlig og han var koblet til en liten boks som viste pulsen og forskjellig. Da han våkna hosta han mye og fikk opp mer slim. Fortsatt var det slim i lungen på høyre side, så han måtte ligge på ene sida. Surstoffet ble fjernet for han pusta snart greit selv. Vi måtte vente litt på at pulsen kom der den skulle være, men så fikk vi ta med gutten vår hjem.

Han greide ikke gå selv, så vi måtte bære han til bilen. Han prøvde flere ganger å stå oppreist selv, men han datt bare stakar. Legen sa at det var veldig mye veske som rant ut av ørene på Sebastian, så han har hatt veldig nedsatt hørsel. Alt nå skulle det være nesten normalt.

Vi spurte han noen ganger i går om han hadde vondt, men det hadde han ikke.
Allerede da vi spiste middag i går sa han navnet sitt riktig (han har sagt Dasse og Gasse helt til nå), så det var godt tegn!

Han fikk feber i går kveld, og jeg sjekka han mange ganger i natt....var så bekymret vettu.
Men i dag var feberen borte og han var sitt gode, gamle jeg igjen.
I dag har han sagt Ole Brum i stedet for "One" som han sa før, så det skjer noe med språket hans. Det vil vel ta litt tid for han å lære seg mange lyder, så jeg forventer ikke at han skal snakke veldig mye bedre med en gang, men det blir spennende fremover nå ja.

Er veldig stolt over den flinke, gode gutten <3