onsdag 29. mai 2013

Heavy saker...

Lille prinsessa vår ligger nå og sover (narkose) for MR. Thomas er med henne og jeg er hjemme med Sebastian som har fri. Akkurat nå sitter han og ser litt barne-tv mens han spiser mat. Vi har spilt masse spill og tegnet. Bare koset oss sammen. Så begynte Sebastian å snakke om det at Dina Michaela er i narkose. Han lurte på hva som vil skje om Dina Michaela har fått kreft igjen. Jeg fortalte han at hun kanskje bare trenger en operasjon, men i følge han kreftlegen vi hadde i Trondheim må hun også gå på cellegift igjen, uansett om det er godartet eller ondartet, det var i allefall det som ble sagt.
Jeg sa at legene vil hjelpe Dina Michaela å bli frisk om det er sånn at hun har blitt syk igjen, men det er jo ikke noe sikkert at hun er syk, det vil vi få vite om noen dager. Så spurte han "Hva om de ikke greier å hjelpe henne da?", jeg svarte at Dina Michaela er ei så tøff jente at hun skal klare å bli frisk, det skal gå bra!! Han så omsorgsfullt på meg og sa "Det er bra dere har meg også da i alle fall", jeg sa at det er vi veldig glad for, men vi vil og skal ha begge to og de skal ha hverandre! Han sa "Men hvis Dina blir en engel kan hun være hos oss fortsatt", så spurte han "Du, mamma? Tror du engler kan vokse?" 
Da måtte jeg skifte tema...det ble for drøyt for meg altså. Jeg skjønner at det er mye som surrer i hodet på en 6-åring og mye han lurer på, men dette er ikke noe vi skal tenke på. Nå skal vi tenke at hun er frisk. Og får vi om noen dager vite noe annet, så skal det gå bra! Jeg fikk han på andre tanker før jeg selv gikk en tur på badet for å samle meg litt. Den praten der orket jeg ikke.
Gleder meg til hun kommer hjem etterpå nå, da skal hun få masse mammakos! :-)

2 kommentarer:

  1. <3 Du har allerede to skjønne engler på jord; for en klok liten gutt! - men hardt for en voksen - Sender mange gode tanker til deg og den lille, vakre familien din, Natalie.

    SvarSlett
  2. Tusen takk :-) Vi fikk en gledelig nyhet til slutt i dag og vi kan alle senke skuldrene og puste lettet ut for denne gang :-) Men ser for meg at det kan bli mange sånne skremmerunder for oss i årene fremover. Den minste lille ting, så blir vi jo så nervøse. Kjenner til en som hadde kreft som 2-åring og han har fått tilbakefall nå som 16-åring... Så dette er nok noe vi bare må leve med, men lille Dina Michaela er verdt alt strev og alle bekymringer <3 Sebastian er en veldig klok gutt ja, skikkelig skjønninger begge to <3<3<3 Takk for hyggelig hilsen <3

    SvarSlett