En ny epoke...

I går kom dagen vi har ventet lenge på...Dina Michaelas veneport skulle opereres ut!! Det høres nok ikke så stort ut, men for oss var det faktisk stort. For de som ikke vet hva en veneport er, så er det en slags brikke som er operert inn under huden, med en liten slange som går inn i en blodåre. Gjennom denne veneporten har hun fått cellegiftkurene, fått påfyll av blod/blodplater osv og tatt blodprøver. Veneporten var det eneste hun hadde igjen etter kreften, bortsett fra arrene og pigmentflekker, så for oss var det stort å få den ut etter nesten to år...det var liksom et godt tegn for oss. Hun vil ha oppfølging i mange år og bli passet godt på av legene da senskader kan dukke opp, kreften kan komme tilbake og de som allerede har hatt kreft også har større risiko for å få andre krefttyper, men hos Dina Michaela er det ikke store sjanser for at det skjer :-) Uansett godt at de passer på henne. Foreløpig har hun berget ganske bra for senskader...hun har nedsatt hørsel, men det er uvist om dette skyldes cellegiften eller ikke...om tre uker får hun satt inn dren, så da er det problemet løst. Ikke sikkert at hun kan få egne barn, men det er jo aldri noen garanti uansett...og den tid den sorg...det er mange barn her i verden som trenger en mamma om hun ikke kan få egne <3 Hun har jo som sagt noen arr og pigmentflekker, jeg er litt redd for hvordan det vil bli i forhold til selvtilliten når hun blir eldre, men for henne vil det være noe hun alltid har hatt, så er ikke sikkert hun vil bry seg noe om dem. Og det ligger en historie bak dem...en historie om hvilken tøff jente hun har vært og hva hun har kjempet i mot. Etter at hun våknet fra narkosen i går var hun voldsomt sint og hun gråt i hele går ettermiddag/kveld for operasjonssåret var vondt.

Men i dag går det veldig bra og i morgen skal hun få prøve seg litt i barnehagen. Legen sa hun kunne gå i barnehagen allerede i dag, men vi syntes det var greit å holde henne hjemme da det regner veldig ute og hun må ikke bli våt oppe ved halsen. Nå føler jeg vi kan legge dette enda mer bak oss enn hva vi har kunnet gjort tidligere. På mange måter føler jeg at vi går inn i en ny epoke. Vi skal snart flytte til sørlandet å få en ny start, på et nytt sted, med blanke ark. Jeg for min del skal begynne å ta mer vare på meg selv. Jeg skal gjøre ting jeg har lyst til, sånn som å trene, være mer ute i naturen, dyrke interesser som feks dans og kunst, og være sammen med mennesker som er bra for meg. Nyte livet! Nå er det tid for at vi alle skal få være lykkelige å ha det bra, både hver for oss og sammen som en familie. Gleder meg!! Klemmer fra Natalie