Gratulerer til Thomas!!!

Skriver en dag for sent, men vil likevel skrive noen ord og gratulere Thomas med dagen som var i går!
Vi hadde en fin, rolig dag hjemme for det var jo helligdag og alt var stengt.
Startet dagen med en god bursdagsfrokost.

Hadde god middag. Og på kvelden kom Andre på besøk :-)

Thomas og jeg har kjent hverandre i 8 1/2 år, vært sammen i 7 1/2 år, til sommeren har vi vært gift i 5 år og vi er snart trebarnsforeldre.

Vi har hatt mange bra dager, og mange dårlige, men vi har holdt sammen og det er jeg veldig glad for. Thomas er en snill og god mann, og han er en bra far.

Vi er åpne om ting, og derfor vet folk at Thomas fikk diagnose angst etter at Dina var syk. Det er flere ting som er grunn for angsten, men det var hennes sykdom som til slutt fikk angsten ordentlig frem. Det har vært tøft når det har stått på som verst, både for oss rundt Thomas og ikke minst for han selv. Thomas har jobbet hardt for å komme seg gjennom det og nå har han god kontroll. Så hjalp det veldig at vi flyttet ned hit. Her har både han og alle oss andre blomstret, rett og slett. Man kan ikke flytte fra problemer og sykdom, men man kan få en ny start og forandring som gjør godt. Det har gjort veldig godt for oss, både små og store. Åh, jeg er sååå glad vi flyttet hit...og som jeg har sagt før....jeg vet andre trøndere vurderer eller drømmer om å gjøre det samme, og jeg kan bare anbefale det! Vi trives altså så godt!!
Og for Thomas sin del, har det hjulpet på angsten, det ser jeg som lever med han.

Det vanskeligste for Thomas har nok vært jobbsituasjonen- at han ikke har kunnet jobbe. Det er fryktelig tøft med psykisk sykdom for det synes ikke på utsiden og folk er dermed raske til å dømme..."Han er lat!". Thomas har gjennom hele arbeidslivet slitt og aldri funnet seg ordentlig til rette eller trivdes noe spesielt i alle de yrkene han etterhvert har prøvd seg i, nå vet han jo hvorfor... angsten, som egentlig alltid har bodd langt inni han.
Etter at han fikk angsten for fullt for ett par år siden har han ikke kunnet jobbe i det hele tatt.
Men han sliter heldigvis ikke så mye med angsten nå som han gjorde.
Før kunne han ikke bli med på kjøpesentre...han kunne ikke sitte ved et bord midt i en restaurant- han måtte sitte bortgjemt i en krok... han greide ikke bli med på foreldrekaffe og han taklet ikke uforutsette ting. Han var sjeldent med bort på besøk til folk, dette gjaldt både slekt og venner. For ikke å snakke om det at han trodde stadig han selv var dødssyk.
Nå er han stadig med meg på butikker og kjøpesentre-ikke noe problem.
Om bordet innerst i kroken i en restaurant er opptatt, så kan vi sitte en annen plass.
Han er med på ting og tang i barnehagen...og han gleder seg til å følge Sebastian til fritidsaktiviteter fra høsten av.
Han er stadig med bort på besøk til folk, til og med nye, ukjente mennesker. Ja, han har til og med besøkt slekt av meg her nede som ikke jeg har besøkt enda.
Og han tror ikke lengre at han skal dø hver gang han har vondt en plass.
Og han har fått humor og livsgnisten tilbake.
Det var en tid hvor jeg nesten ikke kjente mannen min igjen, men han er nå tilbake for fullt :-)

MEN han greier ikke komme seg ut i jobb enda, det er rett og slett en frykt som sitter igjen i han. Han har gjort innsats- han har søkt mange jobber og han har vært på jobbintervju, selv om han har vært vettskremt. Til slutt nå var det legen som bad han legge jobbsøkingen vekk litt for legen vil heller at Thomas skal kutte ned på medisinene. Thomas synes det er vanskelig å gå sånn uten jobb for han vet og føler at folk er dømmende- det er så lett for folk å tro at han er lat og ikke gidder, til og med nær familie. Det er derfor vi er så åpne som vi er...for at folk skal forstå at de ikke må dømme så lett. Om en person ikke er ute i jobb, men lever på nav, så kan det være mye du ikke vet. Det er mange som ikke forstår psykisk sykdom, de må kanskje få det nærmere innpå seg for å forstå. Her nede har Thomas fått kontakt med en som sliter på samme måte, og det gjorde nok veldig godt for han...endelig en som forstår! Det vi frykter er at Thomas til syvende og sist ender opp som ufør, og det vil Thomas overhode ikke. Men da vet vi iallefall hvordan fremtiden blir og Thomas kan slå seg til ro med det...akkurat nå lever vi i uvisshet og det skaper også mye uro for Thomas.

Nå skal iallefall Thomas snart få gå hjemme med pappapermisjon. Ettersom jeg er i gang med bedriften min, må jeg smi mens jernet er varmt. Jeg jobber uansett hjemmefra, så jeg kan amme og sånt. Men det er Thomas som tar permisjonen og styrer med den lille sånn at jeg får jobbet :-)
Det tror jeg blir greit for oss alle.
Thomas fortjener den tiden han også, synes jeg :-)

Det jeg vil fram til er at Thomas har virkelig stått på!! Han har jobbet hardt med seg selv, og gjør det fortsatt. Og han har samtidig ikke glemt oss som familie. Jeg er stolt av Thomas og den jobben han har gjort! Og jeg er så glad for å ha mannen min tilbake :-) Han som er morsom, omsorgsfull, snill, tålmodig (når det trengs), tolerant, rettferdig og ærlig. Vi har det veldig bra nå og jeg er så glad vi har overlevd alt det vi har vært igjennom på de årene vi har vært sammen.

Jeg vil takke Thomas for at han er den han er. Jeg vil takke han for at han er en flott pappa og en bra mann. Han stiller opp for oss og støtter oss. Spesielt vil jeg takke han for at han støtter meg i forhold til Kunststua, han blir sittende en del kvelder alene når jeg må jobbe, han må ta seg av barn og hus en del mer enn meg når jeg sitter langt inne i malerier og tegninger....han har hjulpet meg med hjemmesiden, han kjører rundt på meg for å dele ut flyveblader...han hjelper meg å pakke og sende avgårde ting... Han sier sine ærlige meninger om mine verk og han tåler at jeg blir litt sint og sur på han de gangene han sier rett ut at han ikke liker det jeg har laget. Tusen takk mannen min, for at du holder ut :-)

Nå gleder jeg meg enormt til å få enda en liten gutt med Thomas, jeg gleder meg til den dagen hvor vi kan kjøpe hus sammen og slå oss helt til ro med familien vår. Først og fremst nå gleder jeg meg til vår første sørlandssommer! Vi skal kose oss masse!!

Utfordringer vil alltid komme, alle par møter dem, men vi overlever for vi er sterke!

Jeg er stolt av deg, Thomas. Jeg har stor respekt for deg og jeg elsker deg!
Ønsker deg alt godt for fremtiden!
Lev ut drømmene dine og stå på, jeg støtter deg, så lenge du gjør hva som trengs for at du skal ha det bra! Jeg synes også du skal ta opp igjen filmplanene dine for jeg vet vi kan få det til!!

Gratulerer så mye med dagen som var i går! Jeg håper du hadde en fin dag :-)
Dette blir også en fin dag!!