Prøver å være positiv, ikke bekymre meg og bare være takknemlig over å ha friske barn, for jeg tror på tankens kraft. Men jeg greier det ikke helt nå...prøver å gjøre andre ting for å ikke tenke...blandt annet har jeg nok å gjøre på jobbfronten til å holde meg opptatt fremover, men tankene vil ikke gå bort og jeg greier ikke la være å beskymre meg. Jeg er egentlig livredd! Har måttet ta meg sammen flere ganger i dag for jeg vil ikke at ungene skal merke noe, jeg vil ikke si noe foran dem.
Vi var til oppfølging med Dina Michaela i dag tidlig, på sykehuset. På ultralyden fant de en flekk på milten hennes. Det er visst litt størrelse på den også. Nå kan det ta inntil tre uker før vi får vite mer om flekken. Tre uker er en evighet!!! Håper så inderlig at det ikke er noe annet enn en bagatell, men vi er jo vel informert om at Dina Michaela kan få tilbakefall og hun har større sjanse enn oss andre for å få andre krefttyper også. Så det er ikke så enkelt å la være å tenke på hva denne flekken faktisk kan være da...selv om vi ikke skal ta noen sorger på forskudd. Jeg kan bare ikke la være å tenke på hvordan det blir HVIS det skulle være dårlige nyheter å få. Den skjønne, lille prinsessa vår fortjener ikke det!
Vi er også vel informert om at det er mye mer alvorlig dersom hun skulle få tilbakefall...barnelegen sa "ALT håp er ikke ute", da skjønte vi litt alvoret. Og vi så jo andre barn på avdeligen som fikk tilbakefall og ingen av de greide seg. Så det er klart vi blir redde og kjenner gamle følelser igjen når vi får en sånn beskjed, selv om det ikke behøver å være noe. Vi vet at dette kan være en bagatell, men de er klart vi blir redde! Det høres jo skummelt ut når de finner en stor flekk på milten.
Det verste er ventetiden...det blir tre lange uker!!
Det blir tre forferdelige uker for oss alle, vennen !!! Men vi MÅ tenke positivt....vi MÅ klare det...
SvarSlettJa, det blir tre fryktelig lange uker. Men vi får ta det som det kommer. Håper inderlig at det bare er noe helt ufarlig. Men skulle det vise seg at det blir nye runder med sykehus, så skal ihvertfall jeg stille opp for dere. Jeg har allerede ommøblert hodet til å bli pendlende tante en periode, hvis det blir nødvendig. Og uansett hva som skjer, så er jo Dina tøffere enn toget. Hun tåler det utrolige. Dere får prøve å koble av, og kose dere mest mulig fram til svarene kommer. Stor klem til dere alle fem.
SvarSlettUff, skjønne dokk bli veldig redd. D e allti mitt værste mareritt om dem ska finn en flekk/kul eller nå sånnt når e e på sjekk å. E så utrolig nærvøs før e fær inn på ultralyd å røntgen. Håpe virkelig att d e gode nyheter te dokk. Krysse alt e har! Mange klemma <3
SvarSlettTusen takk for at dere tenker positive tanker alle sammen, det betyr mye!! Ventetiden blir lang ja!! Vi kommer nok til å ringe sykehuset og mase litt i løpet av disse tre ukene også, tenker jeg...vi greier ikke la være... så skal vi til barnelegen på sykehuset 7.mai...det er lov å håpe at hun kan gi litt svar også :-) Må bare tenke at hun er frisk, men nattaklemmen i kveld ble ekstra lang ja...på begge de små...tenker sånn på hva som KANSKJE venter dem...men neida, skal gå bra dette!! Det MÅ det!!
SvarSlett