Mitt møte med svinet...

Natt til mandag begynte jeg å bli dårlig.
Hele mandag gikk jeg og hadde litt feber, men det var ikke så ille.
Natt til tirsdag derimot ble jeg mye verre og hele tirsdag var jeg sengeliggende.

Thomas var verdens beste og snilleste! Han kom på senga til meg med wienerbrød, juice, sjokolade, cola og Michael Jacksons This is it album! Desverre var ikke matlysta helt der, så jeg klarte så vidt å få i meg det ene wienerbrødet bare....og det sier jeg-Når jeg lar en sjokolade ligge urørt...ja, da er jeg SYK!

Feberen steg og steg...den endte på 40,0. Alle ledd i hele kroppen verket og hodepina var ekstrem. Har aldri i hele mitt liv følt meg så dårlig! På kvelden begynte jeg også å kaste opp.
Natta var ikke god, men neste dag var jeg feberfri og mye bedre. Følte meg bare mørbanka og veldig slapp.

I går våknet jeg og følte meg helt fin igjen. Glad og lykkelig tok jeg koppvasken og skrubbet ned hele badet. Så plutselig begynte jeg å få vondt i brystkassa. Smertene ble verre og verre, i tilegg ble jeg tungpustet. Det ble verre og verre til slutt lå jeg på sofaen og følte meg dødssyk igjen...skulle det aldri ta slutt...
Thomas ringte legevakta og han fikk beskjed om å enten kjøre meg nedover eller ringe 113.
Så da ble det å vekke gutten som hadde lagt seg for natta. Vanskelig å få barnepass når man har influensaen nemlig...
Nede på legevakta var det KØ! Så vi satt og ventet i ett par timer tror jeg. Like før jeg skulle inn kom det en skadet mann som en fyr hadde funnet liggende i en grøft....og vips, så måtte jeg vente enda litt mer..
Ungene var helt fantastiske! Dina Michaela sov seg gjennom det hele, mens Sebastian bare satt stille og rolig og så må alle de "rare" folkene som gikk ut og inn...en holdt seg på magen, ei hadde fatle rundt arma, ei satt i rullestol, en hadde lapp over øyet...og han som var funnet i grøftekanten måtte bæres inn, så Thomas hjalp til...det var nok litt rart for Sebastian det også.

Til slutt kom jeg inn til legen jeg også, og han kunne etterhvert fortelle at det ikke var noen fare. Han sa at det var mer vondt enn farlig. Jeg har en betennelse i en muskel pga luftveisinfeksjon. Smertene var grunnen til at jeg slet med pusten. Fikk noen tabletter og en resept, så kjørte vi hjem.

Da vi kom hjem og la oss, fikk jeg litt feber igjen. Jeg frøs så jeg ristet og hakket tenner. Thomas hentet smertestillende, og da den virket, sovnet jeg og sov veldig godt i natt.

Våknet i dag og følte meg helt fin igjen. Jeg kjenner det med pusten litt, og det er litt vondt enda, men myyyye bedre! Skal likevel ta det litt roligere i dag...ikke skrubbe ned bad og sånt ;-)
Nå vil jeg bare bli frisk sånn at vi kan nyte adventstida...jeg elsker jo jula og nå som Sebastian er såpass stor er det enda mer spesielt! :-))