Takknemlig!

Jeg føler meg så heldig her jeg sitter. På gulvet ligger en skjønn liten gutt og spreller under sin nye babygym. Han er frisk og fin. I sofaen sitter en seks-åring og ser på barne-tv, i morgen skal han på skolen igjen...store, fine skolegutten! Og på badet hører jeg prinsessa vår leke med kattungene. Alle tre barna har skremt oss noe voldsomt, alle tre holdt vi på å miste i løpet av første leveår.
Sebastian hadde i en alder av 8mnd magevirus som ikke ble tatt på alvor hos legevakten, noe som holdt på å gå riktig galt. Barnelegen som til slutt la han inn sa at om vi ikke hadde holdt han våken i bilen på vei nedover, så hadde han trolig gått i koma og hadde vi ikke kranglet og stått på nede på legevakta for å bli videresendt til barneavdelingen, så hadde vi rett og slett mistet Sebastian....blodet var farlig forstyrret, han var uttørket og hadde gått ned 2kg. Det var på hengende håret at det gikk bra og på julaften det året fikk vi reise hjem med en gutt som var frisk igjen.
Dina Michaela fikk dagen før sin 1-årsdag operert ut en svulst på 1,4kg. Den var så stor at den presset hennes organer ut i sidene, noe som også var farlig. 3-4 uker senere fikk hun konstantert kreft. Men også henne fikk vi heldigvis beholde.
Det var folk som sa til oss at vi burde stoppe på to barn etter hva vi hadde opplevd, men det kunne da ikke bli mer, tenkte vi...hvor uheldige kan man være da liksom...
Men da Magnus kom til verden nå 1.juli så Thomas på skjermen at hjertet hans stoppet, han var helt livløs og så rett og slett død ut. De løp rett ut med han og startet gjenopplivning...etter 5 minutter hørte vi gråt ute på gangen og etter 10 minutter var han stabil. Så også Magnus holdt vi på å miste, men det endte bra.
Tre ganger har jeg kjent på redselen og følelsen av å nesten miste et barn (likevel kan jeg nok ikke forestille meg hvordan det må være for de som faktisk mister).
Er det rart jeg er takknemlig og føler meg heldig her jeg sitter? Men jeg er bekymret og redd hver eneste dag for at noe skal skje dem. Hver kveld før jeg legger meg må jeg inn til de to eldste å se at alt er bra med dem og hver natt våkner jeg og må sjekke at Magnus har det fint og puster.
Det å få barn er ingen selvfølge, jeg kjenner flere som ikke kan få egne barn. Det er så meningsløst at enkelte mennesker som virkelig ønsker seg barn veldig sterkt ikke kan få barn, men vi leser stadig om barn som er blitt mishandlet av sine egne foreldre, noe jeg ikke skjønner at et menneske kan gjøre mot et barn. Jeg har fått hele 3 stk og de skal jeg ta så godt vare på som jeg kan. Jeg skal gi dem det de trenger av materielle ting, men mest av alt skal de ha en mamma som gir kjærlighet, støtte, omsorg, lærdom og gjør de best mulig rustet for dem fremtiden de vil møte på godt og vondt. Vi skal kunne leke og ha det gøy, men de skal også vite at de kan komme til meg med hva som helst, det er ingenting de ikke kan snakke med meg om. Håper på å ha gode, nære og åpne forhold med alle mine tre barn :-)
Nå nyter jeg den siste babyen min, bare første måneden nå har det skjedd stor utvikling og han var jo så stor og utviklet allerede da han kom til verden at han var egentlig aldri ordentlig nyfødt, føler jeg...så ting skjer fort og han må virkelig nytes til gangs!! Skulle nok gjerne hatt en baby hele tiden jeg, hehe, men det blir nok ikke flere nå...vi må jo kunne ta vare på barna også og følge de godt opp :-) Så for vår del holder det med de tre vi har nå :-) Dessuten er det ikke aktuelt at jeg går igjennom en fødsel igjen etter den jeg hadde sist i allefall...! Etter de to andre fødslene fikk jeg høre at jeg hadde en kropp som var skapt for å få barn, men det gjaldt i alle fall ikke barn på nesten 5 kg!!

Vi må ta vare på barna våre, de er vår fremtid :-)
Det var noen søndagstanker fra meg :-)

I går var vi på skogstur sammen med Remi, Hilde og Dina Marie. Litt småkaldt, men vi koset oss. Magnus sov utrolig godt i vognen (vi gikk i en lysløype, så derfor kunne vi trille vogn). Sebastian og Dina Michaela fant andre barn å leke med inne i skogen, så de hadde det kjempefint. Vi grillet og koset oss.
På kvelden kom Remi hjem til oss og satt her til halv ett tiden, det var utrolig koselig altså!

I dag har jeg jobbet litt, så har vi hentet leketeppe med babygym til Magnus hos ei...den ble populær!!

I kveld blir det bare avslapping og tidlig natta for i morgen er det skole på Sebastian igjen og jeg må jobbe og stå på nå fram til Ivelandsdagene!!Kl.22 er det felleshealing med Espen Vincent, jeg anbefaler det for alle som har lyst og anledning til å bli med. Det er bare å finne han på facebook for mer info.

Ønsker alle en fin kveld :-)

Klem Natalie