Å overvinne frykt...

Frykt er noe som bremser oss mennesker veldig og hindrer oss til mye her i livet. Kanskje har du drømmer og mål her i livet du ikke greier å nå, rett og slett pga frykt. Men møter vi frykten kan vi oppleve at det vi før syntes var farlig, blir ufarlig. Vi vokser mye på det.
Dina Michaela var for kort tid siden livredd hunder, selv de aller minste. Kom det en liten hund i nærheten hoppet hun gråtende opp i fanget på oss. Men Dina Michaela har blitt nødt til å møte sin frykt da vi har flere rundt oss med hunder og her er Dina Michaela for en drøy uke siden, sjef og får tre store hunder til å legge seg ned mot en godbit, tøffe jenta:

Før sommeren var ordentlig i gang var hun også skeptisk til å bade, hun bare vasset litt.
Plutselig var hun som en fisk i vannet og frykten var totalt borte:

Enda verre var Sebastians frykt for vannet. Han var fryktelig utrygg og det hjalp ikke om vi voksne holdt i han, han turte knapt i vasse. Så var det en dag (samme dag som bildet over ble tatt), han så hvor gøy Dina Michaela hadde det da hun hoppet fra kanten og da bestemte han seg helt selv for å gjøre det samme han også...han møtte sin frykt og så at det farlige ikke var så farlig likevel...vips så var han nesten som en fisk han også:

Da vi i fjor sommer vurderte å flytte fra Trøndelag og hit til Sørlandet, var vi veldig skeptiske. Vi hadde veldig lyst, men samtidig var det skummelt for tenk hvis og tenk om...
Vi tok likevel sjansen og det ble så bra!! Ikke angret en dag.

Vi mennesker må ikke la frykt få hindre oss i å leve. Må ikke la frykt begrense våre liv.
Om du har noe du ønsker å gjøre, oppleve eller mestre, så bare gjør det.
Dette er noe jeg alltid vil prøve å oppmuntre mine barn til også. Jeg prøver å si til dem at de kan klare alt de vil. Jeg glemmer ofte at dette også gjelder meg selv.

Noen tanker fra meg på en lørdag formiddag :-)

Ønsker alle en finfin dag! Vi skal på skogstur og grille pølser på bål med Hilde, Remi og lille Dina Marie vi nå...satser på at regnet holder seg borte til vi kommer hjem igjen :-)

Legger til slutt ved et bilde av min store gutt Sebastian som begynte i klasse 1a på Vennesla skole på torsdag. Tenk at han har blitt skolegutt allerede!! Han syntes det var litt skummelt, men mest av alt var han stolt. Jeg tror det var verre for meg enn for han da han skulle være alene på skolen, hehe :-) Det tar tid for meg å venne meg til at han ikke lengre er på en inngjerdet barnehage :-)

Kommer noen bedre bilder etter hvert :-)

God helg til alle :-)