Skuffet ja...

I går ringte jeg sykehuset og sa at Dina Michaela snufser litt og hostet litt natta før, men ikke så mye. Sykepleieren snakket med legen, ringte meg tilbake og sa at vi bare skulle komme ettersom det ikke var så ille og siden hun ikke hadde feber.
Vi leverte da Sebastiangull hos Anne-Lill og dro på sykehuset.
Der fikk vi oss rom og sykepleieren satte nål i veneporten, målte og veide henne, tok blodprøver og målte blodtrykk.
En lege kom innom og lyttet på henne, så i ørene og i munnen. Joda, hun var bittelitt forkjølet så han, men han mente det skulle gå fint.
I dag tidlig trillet vi ned for MR sammen med ene sykepleieren. Ikke noe feber, ikke rant nesen og ikke hostet hun noe særlig...tror jeg hørte ette par-tre host i natt.
Legen der nede lyttet også på henne, så var det tegn på forkjølelse på blodprøvene hun tok i går kveld. Da sa han at vi burde utsette MR. Ventelisten er på flere uker, så dette var virkelig kjedelig. Bra at de tar forhåndsregler altså, det er vi jo glade for. Men vi har gruet oss for både jeg og Thomas har hatt en annerledes, vond magefølelse denne gang. Ville bare ha dette overstått og få høre at alt er bra.
Nyreprøven som skulle taes i morgen ble også utsatt til hun skal ha MR, så da fikk vi reise hjem i dag da. Vi var nok ikke særlig ønsket på avdelinga ettersom hun er bittelitt forkjølet, og det skjønner vi jo godt...vi har jo vært i samme båt som de syke, små barna der vi også...vet at en liten forkjølelse vil være fryktelig for dem å få med det lave immunforsvaret cellegiften sørger for.
Anne-Lill leverte Sebastian til oss på sykehuset. Sykepleieren fjernet nålen fra veneporten, så kjørte vi hjem. Helt bortkastet var ikke turen likevel. Fikk tatt blodprøver, skyldt veneporten og tatt røngten som vi får svar på i morgen. Svarene vi får i morgen vil nok roe ned den vonde magefølelsen også ;-)
På en rar måte er det litt koselig å være tilbake på sykehuset innimellom...vi føler oss så hjemme der, ikke minst Dinamor. Veldig gode, hyggelig mennesker som jobber der og. Men det gjør fryktelig vondt å se de hårløse barna med sonder som er der, og foreldrene deres.

Tusen takk til Anne-Lill som passet Sebastian, han har kost seg! Godt for han å være i trygge, gode omgivelser mens vi er på sånne ting (og godt for oss at vi vet han har det fint og er et sted han trives og hos noen han stoler på). Tusen takk for gavene fra henne, Elin og Reidar <3

Nå har vi spist middag. Jeg og ungene danset så Michael Jackson (wii), men Dina Michaela sovnet midt på gulvet hvor vi danset, så det ble brått slutt, hehe :-p Hun er nok sliten etter det siste døgnet.
Må skryte litt av henne da. Hun felte ikke en eneste tåre under oppholdet (bortsett fra da hun snublet og gikk på trynet i gulvet og blødde fra munnen). Sykepleieren gjorde jo forskjellig med henne, men hun var så tapper og blid hele tiden. Da sykepleieren stakk nålen inn i veneporten, snudde Dina seg mot meg og sa "Flink!" <3


Så da er det bare å smøre seg med tålmodighet noen uker til...

I morgen er det barnehage igjen på barna, det blir nok greit :-)