Skal finne en fin plass ute å henge det opp, så får vi se om noen får lyst til å bo der ;-)
I går var det skidag i barnehagen. Sebastian har gruet seg lenge og spurt hver dag i en uke om å få slippe. Mandagkveld var han på gråten, gruet seg sånn. Grunnen var at han sliter med lav selvtillit og har prestasjonsangst. Han var redd for å falle foran de andre barna, han var redd de andre barna kom til å gå i fra han...han var rett og slett redd for at han ikke ville klare det. Nå går han til behandling hos BUP med emosjonelle problemene han har etter Dina Michaelas sykdom, og for å få bygd opp selvtillit og slikt. Derfor valgte vi å holde han hjemme fra skidagen. Selv om han helt sikkert ville fått det gøy, ville vi ikke utsette han for dette akkurat nå. I stedet har jeg tenkt at vi skal ha vår egen skidag en dag nå...så skal jeg lage en medalje til han :-) (I dag sier han nemlig at han vil ha skidag med barnehagen i morgen...vet ikke helt hva som plutselig har fått han til å få lyst, men-men...)
Sebastian var med oss inn på service med bilen i stedet, så spiste vi lunsj på burger king og han fikk lekt seg litt. Vi var også og så på ny bil...samme som vi har nå bare helt ny...vi fikk litt lyst på den ja! Sebastian pratet nesten hull i hodet på bilselgeren, hehe, skal si det var en tålmodig selger med barnetekket. Sebastian fortalte han at han skal bli Brannmann Sam når han blir stor og da sa selgeren at han må være flink å lære seg å spise fisk, sånn at han blir stor nok...så får vi se om det hjelper neste gang vi skal ha fisk ;-) Selgeren spurte også om mamma og pappa er snille og da sa Sebastian "Ja, dæm slår ikke. Dæm dytte ikke heller." hehehe :-p
Men Dina Michaela var på skidag og hun fikk både diplom, kvikk lunsj og medalje. Diplomen henger på veggen på rommet, men her viser hun stolt frem medaljen (og har litt saus rundt munnen etter middagen, ser jeg nå..)
Ingen av mine to greier være seriøse på bilder, hehe :-p
Kjempefint fuglehus ! Du får fortelle Sebastian at bestemor og bestefar har planlagt å kjøpe oss et sånt et, for vi er ikke så flinke til å snekre som han :-) Og tenk - et år etter sykdommen, står hun med en flott medalje rundt halsen, lilletupp !
SvarSlettJa, det skal jeg hilse og si til han :-)
SvarSlettJa, den medaljen skal bli tatt vare på <3