Jaja...

Da har vi vært på sykehuset i dag. Først var vi inn for nye prøver mht. kreften. Det gikk som vanlig greit, Dina Michaela felte ikke en liten tåre en gang. Så da får vi nok resultater i løpet av uken.
Så skulle vi få sjekket armen hennes. Den henger jo fortsatt rett ned og har ikke blitt brukt siden lørdag. Husker da jeg var liten...jeg var jo mye syk og hadde smerter ettersom jeg var hjertesyk. Jeg gråt og hadde det fryktelig, men hver gang jeg kom inn på kontoret til legen eller at han var på hjemmebesøk hos oss, så var jeg i veldig fin form og fornøyd. Straks vi var hjemme igjen eller han dro, ble alt like ille igjen. Husker mamma kjeftet på meg for hun følte seg jo så dum! Sånn er lillemor også. Da vi kom på legevakta på lørdag tok hun seg skikkelig sammen og legen fikk holde på med armen hennes uten at hun gråt. Straks vi var ute fra legekontoret var alt like fælt igjen. Så i dag da hun skulle inn til røngten, ble Thomas med henne inn mens jeg og Sebastian ventet utenfor. Inne på legekontoret ble Dina Michaela straks veldig glad og fornøyd. Hun og legen spøkte og lo. Han løftet henne opp, ristet på henne og gjorde hva han ville med armen mens hun bare lo. Thomas sa til legen at dette kom til å gå over straks vi var utenfor døren og at hun har veldig høy smerteterskel, men legen mente likevel at røngten ikke er nødvendig, så vi måtte bare kjøre hjem uten å få tatt bilde. Armen henger fortsatt rett ned og den er litt hoven. Vi hadde besøk nettopp og de sa også at det er noe galt i den armen, de så at jenta hadde vondt og at armen både var hoven og hadde feil farge. Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan høre på oss foreldre og bare ta et fordømt bilde! Er det så vanskelig da???
Kan hende legene har rett...at dette bare er noe som går over av seg selv, men kan de ikke ta et bilde for å berolige oss foreldre da i det minste. Skal love at det blir bråk fra min side om hun skulle få noen varige skader av dette altså!!! Det er jo ikke bare meg og Thomas som ser at noe er galt, men våre besøk også. Hun greier ikke bruke hånden i det hele tatt og ettersom den hånden hun kan bruke er så liten (hun er jo bare 2 år), så trenger hun hjelp til alt...hun greier ikke holde et glass en gang...det er jo så frustrerende for henne også. Hun orker ikke være med å leke sammen med Sebastian og nabobarna. Hun har mer eller mindre sittet og ligget siden lørdagkveld nå.
Vi gir oss ikke. Blir det ikke bedre snart, så SKAL vi ha ordentlig hjelp. Da er det fastlegen vi må dra til og han er veldig flink! Han tar ting seriøst! Problemet er at han kan jo ikke gjøre stort her, så da blir vi henvist til byen...og det var jo der vi var i dag...
Men vi får se hvordan armen er i morgen. Jeg skal passe nabogutten i morgen. Thomas skal til veterinær med Frida for vaksine, så skal ha på verksted med bilen.
Nå skal jeg sette meg å slappe av i sofaen litt. Ungene er i seng nå, Dinamor har sovnet :-)