Dette forandrer mye...for det første må vi flytte så fort vi bare kan for cellegiften sørger for nedsatt immunforsvar, og leiligheten her er full av sopp og fukt. Steinar, som ikke er i slekt eller noe foreslo i går at han kan flytte ned i båten sin, så kunne vi bo i huset hans...problemet er at også dette er et gammelt hus som kanskje ikke egner seg...men snakk om godhet! Blir helt rørt jeg!
For å få leie ny leilighet kjapt, må vi kanskje se oss nødt til å omplassere kattene våre, og det er det siste vi vil...vi er jo så veldig glade i dem! Får veldig dårlig samvittighet over å svikte pusene, men nå er det viktigste å få Dina Michaela frisk...så får eventuelt noen andre sørge for at kattene har det bra.
Så blir det sånn at vi må bo en del på sykehuset, og da blir det nok en del barnevakt for Sebastian.
Jeg har dårlig samvittighet ovenfor han...men sykepleieren vår sier at han kan være på sykehuset på besøk så mye han vil...han er også velkommen på førskolen på sykehuset når han er på besøk. I går fikk Dina et lykketroll i premie, men Sebastian fikk også et lykketroll. Hjelper for oss at de på sykehuset også tenker på gutten vår!
Det verste er at jeg vet Dina Michaela må i gjennom et tøft år hvor hun vil oppleve smerter, kvalme, dårlig matlyst, miste håret og ellers forandre utseende. Et søskenbarn av Thomas måtte ha cellegift da han var 2 år gammel og han mistet evnen til å gå mens han var under behandling.
Jeg gruer meg altså!
Thomas skal fortsette skolen så godt han kan og det er jeg glad for at han vil. Etter jul får han forhåpentligvis lærlingeplass også.
Derfor blir det mye jeg alene som skal være med Dina på sykehus...men det skal da gå bra.
Dette er en veldig sjelden svulst (og særlig hos barn)...og derfor er de usikre på om de har greid å ta knekken på den...så denne cellegiftbehandlingen er sånn for sikkerhets skyld. Godt at de ikke tar noen sjanser...kanskje hun hadde fått tilbakefall! Nå vet vi at hun blir frisk...legene sier i allefall det...men det er de samme legene som sa til oss for to uker siden at de var sikre på at svulsten var godartet...og der tok de jo feil...
Det er så forferdelig urettferdig når små barn rammes av sånn sykdom...men sånn er livet....noen må igjennom mer enn andre....det er bare å holde seg sterke.
Men så håper jeg at det ikke blir noe mer nå...blir så mentalt sliten av å hele tiden møte motgang!
Dette blir et tøft år, men det skal gå bra og heldigvis er vi så heldige å ha veldig mange flotte, gode mennesker rundt oss som bryr seg og stiller opp for oss :-)
Vi setter voldsomt stor pris på alle sammen!
Stor klem Natalie
Jeg synes dere har vært gjennom nok nå ja. Men heldigvis er dere sterke, så dere klarer dette også. Og jeg skal ihvertfall stille opp så godt jeg kan.
SvarSlettKlem
Jeg har fulgt dere via Anne-Lill den siste tiden og vil bare legge igjen en hilsen her. Det er mange som tenker på dere, jeg er bare en av dem.
SvarSlettHei Natalie,
SvarSlettJeg følger dere også via Anne-Lill, og vil bare si at jeg tenker på dere. Denne beskjeden var vel omtrent den verste dere kunne få, men heldigvis har dere mange rundt dere til å støtte dere.
Lykke til med kampen. Fingre og tær krysses for at den lille solstråla skal bli helt frisk.
Heisann.
SvarSlettJeg følger dere også via Anne-Lill, og føler hennes og deres bekymring. Jeg ville bare si at vi, i min familie, tenker på dere og sender gode tanker. Dette er nok den verste beskjeden foreldre kan få, men jeg er sikker på at dere kommer styrket gjennom det. Og lille Dina har jo allerede vist at hun er en tøffing!
Lykke til med flytting og alt som kommer.
Tusen takk til dere alle...jeg blir helt rørt jeg over at det er så mange som sender oss gode tanker nå...det varmer veldig! :-)
SvarSlettKlem fra Natalie
Følger med dere gjennom Dinas tante! Ønsker dere all mulig styrke og mot i denne tiden! Jeg heier på dere alt jeg kan, og håper og ber om at de praktiske tingene rundt alt dette ordner seg raskt, slik at dere kan bruke kreftene der de trengs: På Dina, Sebastian og dere selv.
SvarSlettKlem!
Tusen takk for gode ord, Birgitte :-)
SvarSlettKlem fra Natalie
Kjære Natalie, jeg har fulgt dere gjennom tante Anne-Lill, jeg også, og vil bare sende dere mange gode tanker og masse styrke. Det blir et utfordrende år, men jeg har trua på at dette kommer til å gå bra - Dina er en fighter! :) Masse lykke til!
SvarSlettStor klem!
Kjære Natalie! Du setter så kloke og vakre ord på det dere går gjennom nå, det er både vondt og rørende å lese. Er mamma til en liten jente selv, og det gjør virkelig vondt i hjertet og tenke på hva du som mamma har av bekymringer nå i forhold til det dere står foran. Jeg kan se på smilet til Dina hvor tøff hun er, så selv om dette året blir hardt, er jeg sikker på at det kommer til å gå bra. Gode tanker til dere alle. Klemmer fra Anne-Lill sin venninne.
SvarSlettJa, dette er trist for hele familien og føles veldig urettferdig ! Enkelte går gjennom livet uten motgang, men denne familien har sannelig fått en real dose av motgang oppgjennom livet :-( Men de som ikke møter motgang knekker helt sammen når de først får det, så vi får trøste oss med at vi er en en familie med sterke mennesker som skal stå sammen i kampen mot dette ! Jeg vil ikke være et menneske som blander meg inn, men dere skal vite at vi alltid vil være der for dere ! Klem
SvarSlettTusen takk til dere alle for gode og oppmuntrende ord.
SvarSlettStor takk til Ragnhild for ulldressene som Dina fikk...de var midt i blinken til en øm mage! :-))
Sigrid: Vi er veldig glade for å ha familie rundt oss...og vi ser det ikke som at noen av dere blander dere inn, men dere hjelper :-) Ja, du har helt rett i at vi skal klare dette også uten å la oss knekke...vi har vært ute i stormer før vi Engenfolkene ;-)
Igjen...tusen takk til alle...det varmer! :-)
Kjære Natalie!
SvarSlettJeg er titt innom hjemmesiden din og dine søstres og følger med i denne kampen som dere nå kjemper dere gjennom. Et tøfft år vil det nok bli for dere, men det ser ut som dere er fightere alle sammen og ikke minst lille Dina, så dette skal også lykkes med en god utgang. Men ikke glem nå at dere alle skal leve. Så ta også vare på dere selv, kjærligheten og ikke minst Sebastian, i denne kampen :o)
Dere har alle vert en del av min barndom, som nærmeste naboer, og etter at min datter og svigersønn kjøpte Styrsvollen gård, føler jeg enda mere at våre liv har tråder som er bundet sammen på et vis. Jeg er så umåtelig takknemlig for den tråden og de minner og muligheter den har spunnet rundt oss og meg.
Jeg vil bare fortelle at dere er med i mine tanker og jeg vil følge dere her inne :o)
Kjempeklem fra Idun Kristin
Hei Idun :-)
SvarSlettJeg så ikke hilsenen din før nå :S
Tusen takk for gode ord!
Ja, familiene våre er som du sier bundet sammen på et vis og det er veldig hyggelig å få mer kontakt med dere igjen!
Koselig om vi også kan treffes snart...altfor lenge siden sist!
Ja, det er tøffe tider nå, men det går for øyeblikket veldig bra. Dinamor begynner på ny kur mandag, så da er vi på'n igjen med bivirkninger osv....men nå har vi vært igjennom det en gang før og vet litt mer hva vi har å forholde oss til.
Igjen, takk for alle gode tanker og god energi! Stor klem fra Natalie
Og for en fin blogg du har Idun! Du er utrolig flink!
SvarSlett