Nå er vi snart i mål!!

I går var jeg inn på sykehuset en tur. Grunnen var at jeg har kjent litt mindre liv i de siste par dagene enn tidligere. Var der i nesten tre timer og ble skikkelig undersøkt. Alt er bra med Magnus i magen og de konkluderte med at jeg kjente mindre aktivitet pga veldig mye fostervann, for egentlig var han veldig aktiv, sunn og frisk.
En eldre, veldig koselig lege tok en grundig ultralyd og sjekket Magnus fra topp til tå. Han tok veldig mange mål, og jeg fikk et bilde av noen skikkelige store bollekinn.
Etter at ultralyden var avsluttet, satte legen seg ned og begynte regne litt på de målene han hadde gjort. Da kunne han fortelle at dette er et veldig stort guttebarn, mellom 4-4,5kg, han regnet seg fram til ca.4,3kg. Han sa at gutten snart må ut og at jeg kanskje har for trangt bekken til å få ut en så stor baby, jeg er jo ganske liten. De skal ha møte på sykehuset i dag for å vurdere hva de skal gjøre. I morgen har jeg time kl.12 og da får jeg videre beskjed. Etter hva legen sa i går blir jeg enten satt i gang i morgen, eller at de foretar keisersnitt om de kommer frem til at jeg ikke kan føde på vanlig måte.
Så nå blir det spennende å se hva som skjer i morgen! Kanskje vi får holde lillegutt i armene allerede i morgen, kanskje blir det i løpet av helgen...det blir i alle fall veldig, veldig snart nå.
Har avtalt barnevakter til de andre to ungene i morgen og fredag i tilfelle jeg blir lagt inn, sånn at Thomas får blitt med når Magnus kommer. I dag gjør vi litt småtteri i huset, sånn at det blir greit å komme hjem...blir det keisersnitt må jeg jo uansett ta det litt rolig etterpå og skal blant annet ikke løfte tungt. Det meste er pakket klart, men jeg må kanskje pakke om litt til Magnus, han er jo kanskje for stor for str.50, så må pakke med litt str.56 også.
Keisersnitt har jeg helt ærlig litt angst for. Tanken på å ligge våken mens noen skjærer og graver i meg gjør meg uvel og kvalm. Samtidig har jeg ikke helt lyst på narkose heller for jeg vil gjerne være våken når gutten kommer til verden. Aller helst vil jeg føde vanlig, men er keisersnitt det beste, så skal jeg ikke krangle på det. Jeg vil ikke utsette Magnus for mer stress enn nødvendig, for eksempel ved å bli sittende fast. Og jeg vil ikke utsette Thomas for at noe skal skje under fødselen sånn at vi bare blir trillet i hui og hast ned til operasjon eller noe... Anbefaler de keisersnitt, så skal jeg da overleve det...men jeg gleder meg ikke akkurat :-S
Veldig spent nå altså!! Neste gang jeg skriver er jeg sikkert trebarnsmor :-)