sitter her på en rolig lørdagskveld...vi har overnattingsbesøk av Erling og det er kjempekoselig! Thomas og Erling tar seg noen pils mens de ser tv, og jeg tenkte jeg kanskje skulle få skrevet noe på bloggen min :-)
I går gjorde jeg meg ferdig med julegavene...tror jeg...og godt er det! Nå gjenstår litt julehandel, så er alt i boks og vi kan nyte noen dager hjemme, håper jeg.
Dina Michaela tok blodprøver igjen i går og de var ikke så bra. Blodverdiene er igjen blitt lave og hun må holdes isolert. Mandag skal hun inn og ta nye blodprøver. Om de er lave da også, håper jeg egentlig at de vil gi henne litt blod, sånn at vi kan slappe av og kose oss noen dager hjemme i jula før hun skal inn den 27.des for ny kur.
I dag har Dina Michaela begynt å miste mer hår igjen, men formen er for tiden veldig bra og matlysten er helt på topp.
Nå er det etter planen kun en cellegiftbehandling igjen, så selv om det gjenstår mye undersøkelser og oppfølging i lang tid, ser vi lyset i tunellen :-)))
Til nå har jeg egentlig bare turt å tenke dag for dag...men nå tør jeg litt mer å se fremover og tenke på hvordan ting vil bli for Dina Michaela etter sykdomstiden.
En ting jeg er redd for er selvtilliten hennes når hun vokser til. Hun har kroppen full av pigmentflekker (hun ser skitten ut) og disse vet jeg ikke om vil forsvinne, men håper på det. Hun har i tilegg det lange arret rett over navlen (fra ene siden til den andre) og et arr oppe ved halsen. Etter cellegiftbehandlingen er det heller ikke sikkert at hun kan få egne barn. Å være en ung jente kan være vanskelig nok fra før, om man ikke har en flekkete, arrete kropp og i tillegg kanskje ikke kan få barn. Jeg vil gjøre så godt jeg kan med å bygge opp en god selvtillit i henne...det kan hun trenge den dagen folk begynner å spørre/kommentere...for er det en ting som er sikkert, så er det at barn kan være utrolig slemme og stygge mot andre barn. Men kan selvfølgelig hende at alt går kjempebra...piggmentflekkene forsvinner kanskje, og kanskje er hun heldig og kan få barn også...jeg bare liker å være forberedt uanssett hva som skulle skje :-)
I morgen skal jeg pynte litt mer til jul, og Sebastian skal være med husverten og sønnen hans i skogen og hugge juletre. Det blir nok en fin og koselig dag ja :-)
Ser veldig frem til julaften også. For første gang skal vi være hjemme hos oss selv og kan starte egne tradisjoner :-)
Nå skal jeg snart legge meg. Tidlig for å være lørdagskveld, men jeg er så utrolig trøtt for tiden altså!
Til slutt må jeg bare skryte av Michael Jacksons ny album "Michael"...har hørt gjennom det noen ganger på nettet nå og det er kjempebra!!!!(tør ikke kjøpe albumet før etter jul med tanke på julegaver).
Så koselig at dere kan ha overnattingsgjester nå :-)
SvarSlettFint blogget, Natalie... mange tankevekkende ord mht. Dinas fremtid. Håper at flekkene hennes vil forsvinne, det får dere huske å spørre om på Mandag. Ang.arrene, vil de bli mye finere med årene og i verste fall, kan man benytte laserbehandling på arr etterhvert :-) Det at hun kanskje ikke kan få barn, vil være det verste for henne, men dette er jo heller ikke sikkert...så det må dere glemme og ta når den tiden evnt.kommer. Og blir hun et like godt menneske som mammaen sin, vil hun med glede benytte seg av muligheten til å redde et eller flere barn der ute i verden, som trenger henne ! Adopsjonsbarn er like høyt elsket som egne barn, om ikke mer !
Syns det er flott at dere kan lage egne tradisjoner nå og så GØY at Sebastian kan være med å hogge juletre :-) :-) Håper Dina får litt blod, dersom prøvene er dårlige...slik at dere får ei velsignet god jul, som dere så sårt trenger ! Klem.
Mye sant i det du sier her ja, Sigrid :-)
SvarSlettVi får vel bare ta ting som det kommer når hun vokser til :-)
Håper du blir helt frisk til jul nå, og at de andre hjemme berger....sånn at dere også får koset dere skikkelig :-) Klemklem