tirsdag 11. mai 2010

Hvil i fred


I dag tidlig følte tante Ingrid seg ikke helt bra og hun ble lagt i sengen...der sovnet hun stille inn. Hun har vært mye plaget opp igjennom årene og på grunn av hjerneblødning har hun vært lenket til en rullestol i mange herrens år. Til tross for all motgang beholdt hun sitt gode humør og det var lett å få henne til å le, det har jeg alltid beundrett henne for! De senere årene har jeg desverre vært altfor dårlig til å besøke henne på Oppdal og har litt dårlig samvittighet for det, men jeg må bare innrømme at jeg har syntes det har vært vanskeligere å besøke henne etterhvert som hun ble verre (skjønt det var kanskje da hun trengte besøk mest!). Det vet jeg at jeg ikke var alene om å synes og vi er flere med dårlig samvittighet. Nå tror jeg tante endelig har det bra (for det må da være noe etter døden også?!). Jeg liker tanken på at hun har kommet seg på beina og er gjenforent med sine søsken og foreldre. Jeg har mange gode minner fra meg og tante da jeg var liten. Jeg var veldig mye på besøk hos henne og hadde ofte med meg vennene mine...hun hadde alltid godteri i skapet ;-) Tante var veldig snill og jeg var veldig glad i henne.
Tenker på sønnen, svigerdattra og barnebarna!

Nå må du hvile i fred tante, og hils pappa <3

5 kommentarer:

  1. Fint innlegg, Natalie ! Og du har nok helt rett i at vi har vært for dårlig til å besøke henne, når hun kanskje har trengt oss mest...kanskje noe vi kan lære av ? Tror at hun er gjenforent med sine kjære nå og har fred. Tror dette var det beste for henne nå..

    SvarSlett
  2. Takk :-)
    Ja, vi har noe å lære der ja. Thomas har også fått opp øynene mine litt etter at han jobbet på sykehjemmet....er så mange eldre og syke som er ensomme for ingen besøker dem...det er fryktelig trist. Tante var helt sikkert også ensom til tider. Er for sent å gjøre noe mer for tante nå, men det er noe vi kan lære av til senere ja.
    Nå har hun det nok bra :-)

    SvarSlett
  3. Det som har vært kan ingen gjøre noe med. Men man kan gjøre mye med det som kommer...

    SvarSlett
  4. Man lærer av feilene man gjør her i livet. Trist å tenke på....*klemme*

    SvarSlett