Jippi!
Ekstra godt å komme hjem i dag!
Dina Michaela skal ta noen blodprøver de neste ukene, men det mest spennende nå er om 3 uker. Da skal hun legges i narkose og ha MR, undersøkelse av nyrene og hørselen for å se etter tilbakefall og skader.
Snakket med legen i går og han sier det er en sjanse for tilbakefall, men at ikke alt håp er ute om hun er så uheldig. Om hun får tilbakefall, blir det ny operasjon og nye, sterkere kurer.
Krysser alt jeg har for at det kommer gode nyheter, men både jeg og Thomas føler på oss at dette ikke er over enda...fælt å si og håper bare vi tar feil!
Har tenkt en del på det med magefølelse i det siste. Under hele svangerskapet med Dina Michaela følte jeg på meg at noe var galt...jeg var på to ultralyder som ikke viste noe galt, men det greide jeg ikke å slå meg til ro med...jeg var sikker på at noe ikke var som det skulle være med lillejenta.
Legene sier at denne svulsten ble til under fosterlivet til Dina Michaela, så da var det jo faktisk noe galt likevel...
Hver måned i et år skal hun ta blodprøver, så skal hun ta blodprøver annenhver måned i et år...så trappes det ned etterhvert som årene går.
Nå vil jeg bare at den lille jenta mi skal få slippe å ha mer vondt, ubehag og bli mer forandrett utseendemessig...nå vil jeg at hun skal få lov til å være en normal liten jente som kan løpe rundt og le, uten å være redusert pga behandlinger! Det er alt jeg ønsker meg nå!
Jeg håper av hele mitt hjerte at magefølelsen din er feil denne gangen. Dina må bare bli frisk nå. Det er det aller-aller største ønsket til tante også.
SvarSlettDere får nyte dagene hjemme nå. Også må du si fra hvis det er noe jeg kan hjelpe med.
Klem
Tusen takk, skal si fra hvis d skulle være noe :-)
SvarSlettStor klem
Ja, håper at magefølelsen din har slått seg helt vrang ! Det aller største ønsket mitt også, er at lillepia skal få være HELT frisk nå :-) Det kan jo være en helt naturlig forsvarsmekanisme som slår inn hos dere - at dere rett og slett ikke TØR å tro at det er over ? Det er helt naturlig. For å være ærlig, så tør jeg faktisk ikke det heller...for slaget blir så vondt, dersom det skulle bli noe igjen. Dere får uannsett nyte dagene fremover ! Klem.
SvarSlettJa, jeg håper bare det er forsvarsmekanismen jeg også ja...hos oss alle. Jeg skal bli så lettet hvis alt er over. Ingen vet noe om fermtiden hennes...hun kan jo få tilbakefall senere også, men det er vel mindre sannsynlig jo mer tid som går...det er de neste ukene jeg gruer meg mest for.
SvarSlettKoser oss nå ja :-) Skal bruke dagene på å ordne litt mer på barnerommene :-)