wow!

For en topp dag!!
I dag er det 29 år siden jeg kom til verden :-)
Jeg har fått overveldende mange hyggelige gratulasjoner på facebook, sms og noen telefoner! Så kom Thomas hjem fra butikken med roser til meg :-)

Da Sebastian kom hjem fra skolen fikk jeg gaven fra Thomas, ungene og svigers. Jeg har egentlig ikke ord altså!! Kan bare si mange tusen takk!!! Jeg fikk en hel helg på hotell med spabehandlinger, inspirasjonsforedrag av Jan Thomas og et stort spa anlegg jeg kan bruke fritt... Det blir helt fantastisk!!! Blir veldig rart å være borte fra Thomas og ungene, men dette kan være godt for dem også...jeg kommer hjem skikkelig oppladet...blir vel som et nytt menneske ;-) Gleder meg veldig!!
Jeg får litt dårlig samvittighet...Thomas blir alene med ungene en hel helg (kanskje en kompis kommer hjem til oss og tar en overnatting), mens jeg bare skal koooose meg :-) Blir veldig rart altså...

I ettermiddag var Andre her og spiste kake. Thomas hadde laget Suksessterte og Verdens beste...de var kjempegode! Flinke mannen min!

Nå blir det natta her, skal bli godt med litt skjønnhets søvn før en ny stressende morgen , hvor vi til slutt får det travelt uansett hvor god tid vi i utgangspuktet har, hehe...kanskje noen barnefamilier som kjenner seg igjen, hehe ;-)

Sov godt alle sammen :-)

Takk til et flott menneske.

Etter at jeg flyttet hit til Vennesla, mammas hjemsted har jeg følt meg enda nærmere mamma enn noen gang. Av og til når jeg ser mennesker på hennes alder i køen på matbutikken eller rusle i sentrum, så har jeg tenkt "Hm...kanskje han/hun kjente mamma". Flere ganger i uken kjører vi forbi kirken hvor mamma og pappa giftet seg, huset hvor mamma jobbet og skoler som hun har gått på. Men jeg mistet jo mamma veldig tidlig, jeg var bare knapt 11 år og føler derfor det er så mye jeg ikke vet om mamma. Mamma fortalte meg jo litt om sin oppvekst og ungdom, men nå i voksen alder er det så mye jeg skulle likt å vite om henne, men som jeg ikke brydde meg så mye om som barn og derfor aldri spurte henne om. Etter vi flyttet ned hit har jeg spurt og maset på slektninger for å få litt informasjon, men det viser seg at de vet veldig lite. Så jeg har ikke blitt særlig klokere. Jeg har derfor prøvd å finne noen venner av mamma, men heller ikke det har vært så lett.
Så var det for noen dager siden at jeg plutselig fikk en innboks på facebook som var veldig gledelig. Det var ei koselig dame som spurte om jeg var Lailas datter. Hun var mammas bestevenninne. Da ble jeg veldig overrasket og glad!
Jeg og mine to søstre har blitt venn med henne på facebook og fått stilt henne mange spørsmål. Hun har gitt oss mye informasjon og fortalt ting hun husker fra da hun kjente mamma.
Jeg vil bare si at jeg setter så stor pris på det, Gerd! Det betyr så mye mer enn hva man skulle tro.
Jeg er åpen om ting og det er ingen hemmelighet at mamma hadde store problemer, så hun var ikke helt seg selv alltid. I tillegg var jeg som sagt bare barnet, så på en måte føler jeg at jeg ikke fikk blitt godt nok kjent med mamma.
Gerd virker som en veldig snill og god dame, og jeg er så glad og takknemlig for å få lov til å bli kjent med henne også, og bli enda mer kjent med mamma, gjennom henne. For meg betyr det mye. Jeg er så glad Gerd tok kontakt og jeg gleder meg til å treffe mammas bestevenninne :-)
Jeg føler meg nærmere mamma enn noen gang, enda det nærmer seg 18 år siden hun døde.

Mamma:

Mongolske flekker

Min svigermor er adoptert og vet egentlig ingenting om sin biologiske familie. Da mitt barn nr.2 kom til verden ble vi alle litt nysgjerrige da hun har noe utenlandsk utseende, sånn som litt brunere hud enn oss andre,  nesten svarte øyne og da hun kom til verden var håret også helt svart. Og det er liksom noe med utseende hennes som jeg ikke helt kan sette fingeren på, noe med nese og øyepartiet. I allefall sa svigermor at hun av ren nysgjerrighet ville undersøke ting å se om hun kunne finne ut om det kanskje kunne være noen utenlandske gener et sted (Sebastian er mest lik min side, så han ser 100% norsk ut).
Så kom Magnus (den store) til verden nå 1.juli og han har faktisk to mongolske flekker (fødselsmerker). Vi hadde aldri hørt om det før og når vi har fortalt folk om det, så vet de ikke hva det er...så derfor tenkte jeg at jeg ville legge ut bilder av flekkene...det skader ikke å spre litt kunnskap... Den ene er like under kneet og den andre har han på siden av rumpen. De ser ut som blåflekker.

 

De passet på å skrive det i journalen hans da han kom til verden, sånn at vi ikke skal bli beskyldt for noe mishandling.
Leste om et barn som ble hentet av barnevernet pga bekymringsmeldinger...så var det mongolske flekker...jeg leste også på nettet en lege som skrev at det er veldig mye helsepersonell her i Norge som ikke vet hva mongolske flekker er og det blir ofte feilvurdert som mishandling. Det er skremmende, så selv om det står i hans journal, så blir det jo så man tenker noen tanker om saken...
90 % av asiatiske barn har mongolske flekker, men det forekommer også blant afrikanske barn.
I allefall er vi jo alle blitt enda mer nysgjerrig på hva slags gener våre barn bærer på, så nå har min svigermor satt i gang for å finne det ut, det blir spennende å se om hun finner ut noe. Om hennes foreldre lever, må de godkjenne at hun får informasjonen hun søker, så håper de gjør det. Hun går bare å venter på å få høre noe nå.

Takknemlig!

Jeg føler meg så heldig her jeg sitter. På gulvet ligger en skjønn liten gutt og spreller under sin nye babygym. Han er frisk og fin. I sofaen sitter en seks-åring og ser på barne-tv, i morgen skal han på skolen igjen...store, fine skolegutten! Og på badet hører jeg prinsessa vår leke med kattungene. Alle tre barna har skremt oss noe voldsomt, alle tre holdt vi på å miste i løpet av første leveår.
Sebastian hadde i en alder av 8mnd magevirus som ikke ble tatt på alvor hos legevakten, noe som holdt på å gå riktig galt. Barnelegen som til slutt la han inn sa at om vi ikke hadde holdt han våken i bilen på vei nedover, så hadde han trolig gått i koma og hadde vi ikke kranglet og stått på nede på legevakta for å bli videresendt til barneavdelingen, så hadde vi rett og slett mistet Sebastian....blodet var farlig forstyrret, han var uttørket og hadde gått ned 2kg. Det var på hengende håret at det gikk bra og på julaften det året fikk vi reise hjem med en gutt som var frisk igjen.
Dina Michaela fikk dagen før sin 1-årsdag operert ut en svulst på 1,4kg. Den var så stor at den presset hennes organer ut i sidene, noe som også var farlig. 3-4 uker senere fikk hun konstantert kreft. Men også henne fikk vi heldigvis beholde.
Det var folk som sa til oss at vi burde stoppe på to barn etter hva vi hadde opplevd, men det kunne da ikke bli mer, tenkte vi...hvor uheldige kan man være da liksom...
Men da Magnus kom til verden nå 1.juli så Thomas på skjermen at hjertet hans stoppet, han var helt livløs og så rett og slett død ut. De løp rett ut med han og startet gjenopplivning...etter 5 minutter hørte vi gråt ute på gangen og etter 10 minutter var han stabil. Så også Magnus holdt vi på å miste, men det endte bra.
Tre ganger har jeg kjent på redselen og følelsen av å nesten miste et barn (likevel kan jeg nok ikke forestille meg hvordan det må være for de som faktisk mister).
Er det rart jeg er takknemlig og føler meg heldig her jeg sitter? Men jeg er bekymret og redd hver eneste dag for at noe skal skje dem. Hver kveld før jeg legger meg må jeg inn til de to eldste å se at alt er bra med dem og hver natt våkner jeg og må sjekke at Magnus har det fint og puster.
Det å få barn er ingen selvfølge, jeg kjenner flere som ikke kan få egne barn. Det er så meningsløst at enkelte mennesker som virkelig ønsker seg barn veldig sterkt ikke kan få barn, men vi leser stadig om barn som er blitt mishandlet av sine egne foreldre, noe jeg ikke skjønner at et menneske kan gjøre mot et barn. Jeg har fått hele 3 stk og de skal jeg ta så godt vare på som jeg kan. Jeg skal gi dem det de trenger av materielle ting, men mest av alt skal de ha en mamma som gir kjærlighet, støtte, omsorg, lærdom og gjør de best mulig rustet for dem fremtiden de vil møte på godt og vondt. Vi skal kunne leke og ha det gøy, men de skal også vite at de kan komme til meg med hva som helst, det er ingenting de ikke kan snakke med meg om. Håper på å ha gode, nære og åpne forhold med alle mine tre barn :-)
Nå nyter jeg den siste babyen min, bare første måneden nå har det skjedd stor utvikling og han var jo så stor og utviklet allerede da han kom til verden at han var egentlig aldri ordentlig nyfødt, føler jeg...så ting skjer fort og han må virkelig nytes til gangs!! Skulle nok gjerne hatt en baby hele tiden jeg, hehe, men det blir nok ikke flere nå...vi må jo kunne ta vare på barna også og følge de godt opp :-) Så for vår del holder det med de tre vi har nå :-) Dessuten er det ikke aktuelt at jeg går igjennom en fødsel igjen etter den jeg hadde sist i allefall...! Etter de to andre fødslene fikk jeg høre at jeg hadde en kropp som var skapt for å få barn, men det gjaldt i alle fall ikke barn på nesten 5 kg!!

Vi må ta vare på barna våre, de er vår fremtid :-)
Det var noen søndagstanker fra meg :-)

I går var vi på skogstur sammen med Remi, Hilde og Dina Marie. Litt småkaldt, men vi koset oss. Magnus sov utrolig godt i vognen (vi gikk i en lysløype, så derfor kunne vi trille vogn). Sebastian og Dina Michaela fant andre barn å leke med inne i skogen, så de hadde det kjempefint. Vi grillet og koset oss.
På kvelden kom Remi hjem til oss og satt her til halv ett tiden, det var utrolig koselig altså!

I dag har jeg jobbet litt, så har vi hentet leketeppe med babygym til Magnus hos ei...den ble populær!!

I kveld blir det bare avslapping og tidlig natta for i morgen er det skole på Sebastian igjen og jeg må jobbe og stå på nå fram til Ivelandsdagene!!Kl.22 er det felleshealing med Espen Vincent, jeg anbefaler det for alle som har lyst og anledning til å bli med. Det er bare å finne han på facebook for mer info.

Ønsker alle en fin kveld :-)

Klem Natalie

Å overvinne frykt...

Frykt er noe som bremser oss mennesker veldig og hindrer oss til mye her i livet. Kanskje har du drømmer og mål her i livet du ikke greier å nå, rett og slett pga frykt. Men møter vi frykten kan vi oppleve at det vi før syntes var farlig, blir ufarlig. Vi vokser mye på det.
Dina Michaela var for kort tid siden livredd hunder, selv de aller minste. Kom det en liten hund i nærheten hoppet hun gråtende opp i fanget på oss. Men Dina Michaela har blitt nødt til å møte sin frykt da vi har flere rundt oss med hunder og her er Dina Michaela for en drøy uke siden, sjef og får tre store hunder til å legge seg ned mot en godbit, tøffe jenta:

Før sommeren var ordentlig i gang var hun også skeptisk til å bade, hun bare vasset litt.
Plutselig var hun som en fisk i vannet og frykten var totalt borte:

Enda verre var Sebastians frykt for vannet. Han var fryktelig utrygg og det hjalp ikke om vi voksne holdt i han, han turte knapt i vasse. Så var det en dag (samme dag som bildet over ble tatt), han så hvor gøy Dina Michaela hadde det da hun hoppet fra kanten og da bestemte han seg helt selv for å gjøre det samme han også...han møtte sin frykt og så at det farlige ikke var så farlig likevel...vips så var han nesten som en fisk han også:

Da vi i fjor sommer vurderte å flytte fra Trøndelag og hit til Sørlandet, var vi veldig skeptiske. Vi hadde veldig lyst, men samtidig var det skummelt for tenk hvis og tenk om...
Vi tok likevel sjansen og det ble så bra!! Ikke angret en dag.

Vi mennesker må ikke la frykt få hindre oss i å leve. Må ikke la frykt begrense våre liv.
Om du har noe du ønsker å gjøre, oppleve eller mestre, så bare gjør det.
Dette er noe jeg alltid vil prøve å oppmuntre mine barn til også. Jeg prøver å si til dem at de kan klare alt de vil. Jeg glemmer ofte at dette også gjelder meg selv.

Noen tanker fra meg på en lørdag formiddag :-)

Ønsker alle en finfin dag! Vi skal på skogstur og grille pølser på bål med Hilde, Remi og lille Dina Marie vi nå...satser på at regnet holder seg borte til vi kommer hjem igjen :-)

Legger til slutt ved et bilde av min store gutt Sebastian som begynte i klasse 1a på Vennesla skole på torsdag. Tenk at han har blitt skolegutt allerede!! Han syntes det var litt skummelt, men mest av alt var han stolt. Jeg tror det var verre for meg enn for han da han skulle være alene på skolen, hehe :-) Det tar tid for meg å venne meg til at han ikke lengre er på en inngjerdet barnehage :-)

Kommer noen bedre bilder etter hvert :-)

God helg til alle :-)

Roger Waters billetter selges!!

Min bror Mats har lenge gledet seg til å gå på Roger Waters konsert på telenor arena, men han fikk totalvraka bilen i en kjedekollisjon i går og selv om han er nesten like hel, så blir det ingen konsert på han og han selger sine 2 billetter. Konserten er 14.aug, så si i fra raskt om du er interessert. Skal få de billig. Bare å ta kontakt med Mats på 97661912:-)

Her skal jeg stille ut og jeg håper folk tar turen!

MARKED I IVELANDSHALLEN

IVELANDSDAGENE 2013

Lørdag 31.08 kl. 11.00 - 17.00

Søndag 01.09 kl. 13.00 – 16.00

Salg av alt mulig: husflid, mallerier, skilt, barnetøy, smykker, lys, kort, osv osv…

Salg av kaffe, brus, vafler og is

Live musikk med Egil S. Ødegård,

(selger egen cd)

Gratis utlodning sponset av Joker Skaiå på lørdag, og mange andre fine gevinster fra utstillerene.

Gratis inngang!!

　

　

Før og etter

Før Linda klippet og farget håret mitt:

 

 

Og etter:

 

Flinke Linda :-)

I dag skal jeg komme i gang med forsiktig trening igjen for å stramme opp etter svangerskapet...det blir å ta litt mer vare på seg selv fremover...viktig å ta vare på seg selv og sørge for å ha det bra, da kan man gi mer av seg selv og ta vare på andre :-)
Men nå skal jeg først jobbe litt...
Ønsker alle en finfin dag!!

Slapper av og samler krefter...

1.Juli var vi i gjennom en tøff fødsel...
En uke etterpå kom svigerforeldrene mine hit til Sørlandet....
Samme dag som de dro, kom min familie...
21.Juli hadde jeg ordnet slektstreff...
Samme dag som min ene søster reiste hjem, kom noen slektninger av Thomas hit...
I går dro de hjem og vi ble alene etter tre uker med trønderbesøk...
Det var utrolig koselig å ha så mye besøk, men de siste to døgn har jeg fått kjenne på at jeg nok ikke har kommet meg helt etter fødselen...det har vært fullt kjør helt siden Magnus kom til verden og nå er jeg plutselig blitt fryktelig sliten. Oppi alt dette kom det melding i går om at en venn av Thomas fra Nederland med kjæresten kommer hit til Sørlandet på mandag, men de skal ikke bo hjemme hos oss da...men regner med det blir å ut å farte litt med dem også :-)
Nå skal helgen bare være avslapping med familien. Jeg la ned alle barna i går kveld, tok mating og bleieskift i natt og sto opp med barna kl.7, sånn at Thomas fikk en sammenhengende, god søvn i natt og kan sove så lenge han vil i dag. Så gjør Thomas det samme for meg nå til natten...da har vi begge fått hvilet ordentlig godt ut og tatt igjen litt tapt søvn.
Vi kjenner at livsstilen ikke har vært så sunn i sommer, men fra mandag nå skal vi være ordentlig tilbake til hverdagen. Thomas skal fortsette med sin livsstilsendring, det gjelder først og fremst kostholdet. Og jeg skal komme i gang litt forsiktig med trening. Så skal ungene litt mer tilbake til sine rutiner, vi må ha litt innkjøring nå frem til barnehage- og skolestart :-)
Jeg vil takke alle og enhver som kom helt fra Trøndelag for å besøke oss! Vi har koset oss skikkelig og håper dere kommer neste sommer også :-) Glad i dere!! Så sees vi også til høsten når vi kommer oppover for å døpe Magnus i Strinda kirke 13.oktober :-)
Vil takke min familie som spleiset på hårfarge til meg og takk til Linda som både farget håret mitt og klippet meg :-)

Vil også igjen takke alle slektninger som kom på Vigeland Hovedgård på slektstreffet :-)

Blir godt med en litt roligere hverdag fremover for det har virkelig vært full fart lenge nå. Blir i alle fall veldig godt for lille Magnus for han har vært sur de siste dagene, sikkert sliten han også. Nå blir det kvalitetstid med mine i helgen, og masse Magnuskos...han må virkelig nytes...siste babyen min og han var allerede på str med en på 2-3 mnd da han kom til verden...han bruker str 3 i bleier allerede, str 62/68 i klær og i går snudde han seg fra ryggen til magen...han blir så fort stor altså!!

Det blir mye jobbing på meg fremover også. Jeg har en del bestillinger inne, men i tillegg må jeg produsere til at jeg antakeligvis skal ha stand på Iveland dagene i september. Det siste jeg har begynt med nå er å tegne tatoveringer, så om noen ønsker seg en personlig, unik tatovering som ingen andre har, ta kontakt :-)

I går var det siste Kaptein Sabeltann forestilling. I går, torsdag og onsdag var det Kaptein Sabeltann dager i dyreparken hvor det ble delt ut masse effekter og sånt. Noen familier ble også trukket ut til å være med Kaptein Sabeltann og mannskapet ut på tok i den sorte dame også. Vi visste ikke om dette før tirsdag og hadde derfor ikke råd til å gå i dyreparken ettersom vi nettopp hadde vært der og vi får lønn på mandag. Jeg skulle ønske dyreparken hadde informert bedre om dette på for eksempel facebooksiden sin tidligere for da hadde vi satt av penger til dette. Dina Michaela snakker jo nesten ikke om annet enn kjæresten sin, selveste Kaptein Sabeltann... Jeg får egentlig mest vondt av henne for hun føler seg veldig ignorert av kjæresten sin, hehe, han er en fryktelig dårlig kjæreste altså!
Jeg gir ikke opp kampen om å få til et møte, men ettersom siste forestilling var ferdig i går, så blir det nok ikke noe møte i år...får prøve igjen til neste år om interessen fortsatt er like stor.

Nei, nå tordner det her...tordnet i hele natt også. Lysene begynte å blinke her nå, så da tror jeg kanskje jeg skal avslutte blogginnlegget nå og gå bort fra dataen....
Ønsker alle en kjempefin helg!!