lørdag 27. juli 2013

En gledelig overraskelse for mine to eldste barn...

Dere som har lest mine siste innlegg her på bloggen vet at jeg har prøvd å få til et møte med Kaptein Sabeltann da han har betydd enormt mye, spesielt for lille Dina Michaela. Jeg har ikke lyktes i å få det til, men i går kom det en pakke i posten til Sebastian og Dina Michaela.
Det var dyreparken som sendte dem plakater, signert av selveste kongen på havet.
Skal kjøpe rammer og få de opp på veggen :-)
Det var veldig hyggelig gjort av de i dyreparken!! Tusen takk!!
Om den er signert av Terje Formoe, Svein Roger Karlsen eller Kyrre Haugen Sydness vet jeg ikke, men regner kanskje med det er Kyrre ettersom det er han som spiller Kaptein Sabeltann nå. Morsomt for barna å få i allefall :-)


torsdag 25. juli 2013

En god latter forlenger livet...

Her er bildet jeg skrev sist at jeg ville legge ut...Thomas, Sebastian, Dina Michaela og Kristian som tok tømmerrenna i dyreparken. Vi lo godt da vi så dette :-)


Håper alle har en fin dag!!
Her er det en liten kar som roper på mat nå, så da er det bare å lystre :-p
Så blir det litt jobbing på meg etterpå...og nyte litt sol innimellom ;-)

tirsdag 23. juli 2013

Familiekos og herlig sommer!!

Mine svigerforeldre dro herfra på lørdag. Vi hadde som jeg skrev om sist, noen veldig koselige dager med dem her på Sørlandet!
Samme morgen som de dro, kom fire av mine hit :-) De låner huset til et av våre søskenbarn, men på dagtid har vi vært sammen og koset oss. I forbindelse med at de skulle være her bare noen få dager, tenkte jeg at jeg ville forsøke å samle litt slektninger, i stedet for at trønderne skulle stresse seg rundt for å besøke flest mulig. Så til søndag som var hadde jeg invitert slektninger via facebook om å komme på Vigeland Hovedgård. Alle skulle ta med egen mat og drikke, så kunne vi grille. Ryktet hadde blitt spredd og da søndagen kom, kom det en etter en med både griller, hagemøbler og mat...vi ble en gjeng på 50-60 personer. Det hadde jeg ikke trodd skulle skje altså! Folk koste seg og det var egentlig litt rørende å se på alle de fine menneskene, familien vår. Mammas familie...jeg vet hun ville storkost seg om hun hadde vært blant oss. Men jeg er sikker på at hun så på oss og smilte :-)
Det var en avslappende og herlig, god stemning. Noen spilte spill, noen badet og folk grillet, skravlet og lo. Kan gjerne gjøre dette til tradisjon ja...å samle slekten. Takker alle som kom i går, dere er fantastiske!! Vår eldste tante kom også, det var veldig overraskende og sprekt. Da hun skulle dra, sa hun "Ta vare på hverandre og hold sammen", det er ord jeg tar med meg fra den dagen. Familie er viktig og jeg håper at vi kan bli enda bedre kjent med de vi har her på Sørlandet fremover.

I går var vi en tur i byen og gikk litt. Var blant annet på Bystranda og badet litt.

Spiste middag og is på fiskebrygga. Skikkelig god sommerstemning. Anbefaler alle som besøker Sørlandet om å besøke både promenaden (bystranda) og fiskebrygga!

I går kveld spurte Dina Michaela "Kan vi se Kaptein Sabeltann igjen?" (hun mente forestillingen vi var på i forrige uke). "Det blir til neste år", svarte jeg. Da tok hun til tårene "Ja, men jeg vil se Kaptein Sabeltann, han er jo kjæresten min!". Så da familien min skulle i dyreparken i dag, tok vi oss også råd til å bli med (det er jo så dyrt :-(...kunne gjerne vært der hver dag jeg altså hadde det ikke stått på pengene...).
Vi kom dit da de åpnet og dro ved stengetid.
Kl.13 kom Kaptein Sabeltann og hans menn hjem fra tokt. Da fikk endelig Dina Michaela se sin kjære igjen. Da de gikk av skuta for å gå inn i skattekammeret, gikk de helt klin inntil Dina Michaela (og Sebastian). Men Kaptein Sabeltann (og de andre) gikk jo bare rett forbi henne og det ble fryktelig trist altså. Hun ble helt knust og sa "Ikke gå! Ikke gå!".

Hun gråt lenge etterpå. Kl.15 kom to fra mannskapet ut for å stille opp til fotografering, så begge ungene fikk bli med på bilder med to av sine helter. Tok flere bilder da de pratet sammen, men her er de beste bildene:


Sebastian spurte Benjamin om ikke Kaptein Sabeltann også kom og da sa Benjamin at han skulle komme om en time. Kl.16 kom han og hadde et lite show sammen med de to fra mannskapet. Da showet var over og Kaptein Sabeltann sa han skulle ut med skuta for å finne mer gull, så tok Dina Michaela til tårene igjen og denne gangen var hun litt sint også "Jeg vil ikke at han skal finne mer gull!!!" Hun ville jo mye heller ha han hos seg.

Men Kaptein Sabeltann dro og igjen sto hun der med skikkelig kjærlighetssorg. Jenta der fortjener så inderlig å få treffe han altså!
Sebastian syntes det var litt synd at ikke hans helt langemann var der i dag da, men han syntes det var veldig stas med bilder sammen med de andre to!! Så sa vi at kanskje det er Langemann som stiller opp til fotografering når vi skal dit igjen neste år...hvem vet :-)
Vi hadde en kjempeflott dag i parken (som alle gangene vi har vært der). Virket som familien min koste seg også. Thomas, Kristian, Sebastian og Dina Michaela tok tømmerrenna og de fikk det mest fantastiske bildet noen gang altså! Vi lo godt av det...jeg bare må legge det ut her i morgen!! Det er virkelig et bra bilde!! Ungene tok ett par karuseller...vi fikk sett litt på dyrene og rett og slett bare kost oss.

Magnus er med rundt omkring han også, og han er så rolig og snill! Ikke noe problem å ha han med seg nei!!

I morgen skal vi ha en litt mer avslappende dag. Da skal vi hjem til min flotte kusine, Torhild å bade.

Det blir en del jobbing på meg fremover, med bestillinger. Så venter jeg spent på svar fra flere forlag nå...jeg sendte bokmanus til forlagene for flere uker siden, så det er spennende å se om noen er interessert i boken min. Så det blir da nok å holde på med fremover, men det blir litt sommerferie innimellom...noen fridager blir det...og særlig når familien er her på ferie :-) Men jeg tar gjerne i mot flere bestillinger, så ta kontakt!!

Men nå skal jeg ta natta. Her har Thomas og lille Magnus sovnet på sofaen, helt utslitte etter dyreparken, hehe :-) Sebastian og Dina Michaela sovnet godt i kveld de også ja!! Kjenner det godt selv også jeg...blir godt å sove nå ja!! God natt og sov godt til dere alle :-)

Nattaklem Natalie

torsdag 18. juli 2013

Litt av hvert siden sist...

Nå er det over to uker siden jeg skrev sist, så det er tid for å oppdatere litt...
Lille (store) Magnus var to uker nå på mandag. Han er helt fantastisk og jeg nyter virkelig babytiden med han for jeg innser at den tiden flyr! Vi er kjempeheldige for han sover hele natten. Han smiler mye til å være så liten. Han er et matvrak og han la på seg over 400 gram de første 6 dagene hjemme. Litt gråt er det jo, men vi har sluppet unna kolikk og den slags, så alt er helt topp.
Vi var på sykehuset i går for ny hørselstest da det ikke gikk i gjennom på ene øret etter fødselen, det gikk fortsatt ikke i gjennom på høyre øret, så vi skal tilbake innen en måned.

Jeg selv har også kommet meg helt fint igjen etter fødselen. Skal innrømme at jeg har hatt veldig mye vondt, både i magen, bekkenet og stingene, men nå er alt tilbake til det normale...må bare stramme opp magen en del, hehe :-p Sebastian spurte meg en dag: "Mamma, har du enda en baby i magen" :-p  Magnus var verdt hver og en smerte, men jeg er glad jeg kan legge det bak meg nå ja :-)

Sebastian og Dina Michaela har sommerferie og koser seg med det.
Mine svigerforeldre kom til Sørlandet på lørdag og reiser igjen i overmorgen. De bor i et hus de leier og de to eldste barna har overnattet hos dem to netter.
Vi har hatt det veldig fint med dem. Vi har tatt sightseeing- toget nede i byen og vi har vært på Bystranda.

 Vi gikk en liten tur på Odderøya og i dag har vi koset oss hjemme hos oss med taco og i går var vi på Kaptein Sabeltann forestilling.

Forestillingen har vi gledet oss lenge til, vi voksne like mye som barna!
Jeg har skrevet litt om det før, men Kaptein Sabeltann har betydd voldsomt mye for barna, ikke minst for Dina Michaela.
Jeg har derfor lenge prøvd å få oppfylt en drøm for dem, noe jeg synes de fortjener... nemlig å møte Kaptein Sabeltann. Kreftforeningen arrangerte visst møter med Sabeltann da Dina Michaela var syk, men på den tiden bodde vi mer eller mindre på sykehuset i Trondheim og hun hadde i tillegg ikke immunforsvar til å dra noen steder. Jeg har hatt så lyst til å glede dem med denne overraskelsen som ville gitt dem et godt minne for livet. Jeg skrev først mail til et management som Terje Formoe sto på lista hos. De hadde ikke noe med Sabeltann å gjøre, men de videresendte mailen til Terje Formoe selv. Jeg hørte aldri noe fra han. Så skrev jeg inn til Gladmeldingen i Se og hør. De ville trykke sykdomshistorien til Dina Michaela, noe jeg synes er veldig fint for det kan gi andre i vår situasjon håp ved å lese hvilken lykkelig slutt historien vår fikk. Men de greide ikke ordne noe møte med Sabeltann, blant annet gikk reporteren ut i ferie. Men reporteren tipset meg om å snakke med noen i dyreparken, så jeg tok kontakt med de. To forskjellige damer var jeg i kontakt med, men de kunne ikke ordne noe møte de heller...de skulle i stedet sende en signert plakat til ungene. Det er veldig koselig gjort av dem.


Så jeg har ikke lyktes i å oppfylle mine barns drøm enda, men ingen kan si at jeg ikke har prøvd. Jeg gir heller ikke helt opp for jeg vet hvor mye det ville betydd, spesielt for Dina Michaela. I fjor sommer da vi var i dyreparken, kom Den sorte dame seilende inn til land, Kaptein Sabeltann og mannskapet sang ett par sanger, så forsvant de inn i skattekammeret. Dina Michaela var helt knust resten av den dagen for hun ville bare så inderlig til Kaptein Sabeltann. Vi prøvde få henne på andre tanker, men jenta hadde skikkelig kjærlighetssorg og satte seg flere ganger rett ned i gatene og gråt.
Vi kjøpte cd på vei hjem den dagen og den har vært veldig flittig spilt i bilen. Hadde det vært opp til henne hadde hun også sett filmene hver dag. Vi var på forestilling også i fjor, hun var helt bergtatt.
Hun har i hele vinter gledet seg til sommeren for da skulle hun se Kaptein Sabeltann igjen, sitte på fanget hans, kysse han og hun har snakket om at han er såååå søøøøt. Han er i følge henne kjæresten hennes. Planen var å kjøpe årskort i dyreparken til hele familien sånn at vi kunne dra dit mye i sommer, men pengene har ikke helt strukket til ettersom jeg startet egen bedrift på nyåret, noe som alltid er vanskelig økonomisk i starten. Så vi har ikke fått vært i parken enda i år. Men i går fikk vi endelig vært på forestillingen, Grusomme Gabriels skatt. Spenningen var på forhånd høy!

Da vi kunne skimte at Den sorte dame kom mot land, klappet Dina Michaela og hadde store glade øyne. Endelig fikk hun se kjæresten sin igjen, hehe :-)
Hun klappet flere ganger og hun vinket til han. Hun så litt deprimert ut da han ikke vinket tilbake, men hun sa ingenting. Sebastian syntes også det var veldig stas å se sin stilige helt Langemann igjen. Sebastian er selv ganske god på å spille Langemannrollen :-) Både de og vi voksne storkoste oss.
Magnus var også med på forestillingen. Han var i bæresele på magen min og sov seg gjennom forestillingen, til tross for høy musikk og kraftige smell. Det gikk helt suverent og over all forventning!

Forestillingen var rett og slett knallbra! Kunne fint sett den igjen allerede i dag altså, virkelig kjempebra!! De er så dyktige, både de på og bak scenen. Effektene var imponerende og skuespillerne både flinke og morsomme. Kyrre er virkelig en flott Kaptein Sabeltann og Håvard Bakke er som skapt for rollen som Langemann, så jeg håper å se dem neste år også. Kjempeglad for at Benjamin er samme skuespiller som før, de som spilte Pinky og Sunniva var flinke og alle de andre helt topp. Skalken lo vi godt av! Ingenting negativt å si! Vi gleder oss allerede til neste års forestilling og jeg har en følelse av at mine svigerforeldre blir med neste sommer også for de koste seg tydelig.
Anbefaler alle å få med seg en Kaptein Sabeltann forestilling :-)

I dag laget jeg skattejakt for barna. Jeg hadde gravd ned diamanter (som egentlig er dekor kjøpt på Nille), så hadde jeg laget skattekart. Det var en ivrig Kaptein Sabeltann og Langemann som lette og gravde etter skatten rundt huset her :-)


Så fortsatte de selv leken etterpå og Sebastian tegnet nye skattekart :-)

I morgen skal vi kose oss med mine svigerforeldre før de reiser lørdag morgen.
Lørdag morgen kommer min familie hit og det gledes veldig til å se dem igjen også!! Det blir kooooselig!! :-) Søndag skal vi ha et aldri så lite slektstreff også. Jeg tenkte bare jeg ville samle litt slekt i forbindelse med at min trønderske familie kommer på besøk, men plutselig var det over 60 mann som ville komme, hehe, så det blir gøy! :-)

Jeg har også jobbet en del med bestillinger de siste dagene. Tar gjerne i mot flere bestillinger, så det er bare å ta kontakt. Bli gjerne med i facebookgruppen til Kunststua også :-)
Nå skal jeg legge barna, så blir det å jobbe litt mer igjen :-)

Ønsker alle en finfin kveld og snart god helg :-) Til dere som har ferie, så håper jeg dere koser dere skikkelig og lader opp batteriene :-)

torsdag 4. juli 2013

Nå er jeg trebarnsmor :-) (fødselshistorie)

Mandag morgen kl.08:30 møtte Thomas og jeg opp på føden som avtalt for å settes i gang da vi var 11 dager på overtid og gutten fortsatt viste ingen tegn til å ville komme ut på egen hånd.
Først var det en del undersøkelser for å finne ut hvordan de burde sette meg i gang. En lege og en jordmor ble enige om at det rett og slett kanskje var nok å bare ta fostervannet, så da gjorde de det i håp om at riene skulle komme av seg selv. Det var ekstremt mye fostervann! Legen som gjorde det var samme legen som nesten en uke før ville jeg skulle ta keisersnitt da han var den som fant ut at dette var snakk om et stort barn. En veldig koselig lege. Jeg var også heldig med jordmoren.
Vi fikk oss et rom sammen med ei som var der alene og også var satt i gang. Det gikk ikke lang tid før jordmor kom og gav oss en fødestue da hun hadde en følelse av at dette skulle gå relativt raskt.
Vel plassert i fødestuen ble det satt en brikke på hodet til Magnus for å følge med han, jeg fikk et belte rundt magen for å følge med riene, jeg fikk en klipe på fingeren for å måle pulsen min og jeg fikk drypp i andre hånden for å få fart på riene....Jeg er ikke mer seriøs enn at jeg deler bilde på gøy :-p Følte meg så fin...



Riene kom etter hvert, men det gikk veldig greit. Rundt kl.16 tok jeg i bruk lystgassen, den var min bestevenn under de to forrige fødslene og det ble den nå også...ingen fikk ta den i fra meg!
Fra riene ble sterke gikk det veldig raskt fremover og det tok ikke lang tid før pressriene meldte seg. Det hadde vært vaktskifte, så en koselig dansk jordmor hadde overtatt. Hun sa til meg at de visste det var en stor gutt og da var det regler på at de skulle være to jordmødre, så hun ville tilkalle en til uten at jeg skulle bli urolig for det.
Jeg tenkte at dette ville gå kjempegreit. Fødselen til Dina var jo en drømmefødsel og hun bare kom av seg selv, nærmest. Fødselen med Sebastian var ikke drømmefødsel, men den var absolutt ikke skremmende fra å føde igjen, det var en fin fødsel det også egentlig. Jeg tok grundig feil altså, denne gang skulle ikke fødselen gå så greit som jeg trodde! Jeg har aldri i hele mitt liv hatt sånne smerter, det var så ekstremt! Jordmor tilkalte hjelp sånn som hun sa hun skulle gjøre, men det var ikke bare en ekstra jordmor som kom, det kom flere jordmødre, barnepleiere og lege. Det viste seg nemlig ikke bare at gutten var stor, men han lå med nesen ned, så han kom ikke med bakhodet først sånn som vanlig, han kom med nesen først. Og han lå med skuldrene feil...litt vanskelig å forklare, men de sa i alle fall at det var det verste som kunne skje ettersom han var så stor. Jeg kom til et punkt hvor jeg faktisk ikke trodde jeg skulle klare jobben for jeg holdt på å eksplodere i smerter (jeg hadde jo valgt å ikke ha smertelindrende denne gangen heller for det var ikke noe problem de andre gangene). Jeg begynte å føle at jeg skulle falle bort. Thomas sa at han så mine blodårer voldsomt godt på kroppen. I mellom riene måtte jeg få oksygen for både min egen del, men mest av alt for Magnus som slet. Det ble travelt å få han ut og de måtte både klippe meg og bruke sugekopp. Det var ikke bare jeg som brukte krefter jeg ikke ante jeg hadde, men alle som har i rommet brukte alt de hadde av krefter. Hun legen som var der brukte sånn muskler at hun skalv. Jeg hørte på Thomas at han var redd. Han så hodet og det så ikke ut som det var mye til liv, i tillegg så han på skjermen at hjerterytmen til Magnus ble borte litt. Han sa ikke noe til meg om det, men i stedet klemte han meg godt, trøstet og oppmuntret...han var helt fantastisk!
Til slutt fikk de/jeg han ut. Han var likblek og helt slapp. De klippet navnestrengen i full fart og stormet med gutten ut på gangen der det ventet barneleger og barnepleiere. Jeg var litt bortkommen, men Thomas gråt for Magnus så jo rett og slett død ut. Det tok kanskje 5 minutter, så sa legen "Hør!" og da kunne vi høre babygråt ute på gangen. Da kom i stedet gledestårene på Thomas...jeg var fortsatt litt bortreist...
Thomas fikk gå til Magnus på intensiv mens jeg ble lappet sammen.
De veide og målte Magnus, 4735 gram og 56 cm lang.

De trodde først at han hadde brukket ribbeina og de fryktet at han hadde fått skulderskader, men heldigvis viste det seg at han "bare" var litt mørbanket, men ikke fått noen alvorlige eller varige skader. En stor og øm kul i hodet etter sugekoppen, men den holder på å gå bort nå.
Det var litt rart å ikke så babyen lagt opp på brystet sånn som de andre gangene, men jeg er glad Thomas fikk gå å være hos han. Thomas fikk holde han og varme han for han var litt kald.
De sydde meg, hjalp meg å dusje, kom med mat og drikke til meg og virkelig var helt topp. Etter ett par timer trillet de meg bort på intensiv og jeg kunne endelig få holde gutten min :-) Han var fortsatt litt blek, men de sa han ville klare seg og bli helt bra.
Thomas sin venn Andre kom med Sebastian og Dina sånn at de fikk se lillebror, men så tok Thomas dem med seg hjem. Jeg ble værende på intensiv en god stund og jeg fikk prøve å amme litt, men så trillet de meg på rommet mitt sånn at jeg kunne få en god natts søvn.
Mye søvn ble det ikke denne natten selv om jeg var utslitt, for jeg hadde fått ganske hard behandling og hadde ganske vondt. Fikk smertestillende og sovnet litt etter hvert. Jeg hørte gjennom hele natten andre babyer som gråt ute på gangen og på stellerommet...ville bare ha babyen min jeg også! Men jeg visste at han ble tatt godt vare på.
Neste morgen kom Thomas tilbake på sykehuset. Jeg var ikke i form til å bli med på intensiv med en gang, men han dro bort dit. Han kom tilbake til meg og sa at Magnus hadde det greit, men de hadde begynt å gi han litt intravenøst da han bare kastet opp maten sin.

Jeg fikk blitt med bort på intensiv ved hjelp av rullestol og det var så godt å få holde han igjen! Tenk at vi holdt jo på å miste han, da blir man bare enda mer takknemlig!
Etter hvert fikk vi ta han med oss bort på rommet på permisjon fra intensiv.
Neste dag (altså i går) ble Magnus skrevet ut av intensiv, alt var nå bra med han.
Legen som hadde vært med på fødselen kom inn og pratet med oss. Henne kan vi virkelig takke altså!! Hun hadde fortsatt vondt i ene armen etter fødselen, det var hun som brukte så mye muskler at hun skalv. Thomas spurte henne hva som hadde hendt om de ikke hadde fått ut Magnus da de gjorde det og det turte hun ikke tenke på, sa hun. Hun sa at om jeg skal få flere barn, så må det tiltak til i god tid før termin. Det var jo det som burde vært gjort denne gangen også da han legen egentlig ønsket at jeg skulle ta keisersnitt, men da var det jo noen andre som kom og sa at det ikke skulle være behøvelig for jeg hadde jo satt to barn til verden fra før og derfor ville jeg klare det igjen. Hårreisende! Det holdt på å koste Magnus livet rett og slett (og meg også, føltes det ut som).
Det var fint å få snakket litt med hun legen, spesielt for Thomas kanskje for han fikk det tøft psykisk under fødselen...han beholdt hele tiden roen og var til god hjelp, men han var ganske så i sjokk etterpå. Legen utelukket ikke at de rett og slett kan ha bommet noe veldig på terminen og at det er derfor Magnus er så stor. Ikke bare er han stor, men han kom til verden med lange negler, løfter hodet litt selv, greier nesten rulle rundt, har sett ved ett par anledninger litt tårer når han gråter. Han er rett og slett veldig stor og utviklet til å være nyfødt. Han legen som tok fostervannet på meg sa også at det ikke er uvanlig at barn som bor i sååå mye fostervann blir værende i magen til de tvinges ut da de har det så godt og fint i magen. Kan hende Magnus skulle vært født for lenge siden da, men det der finner vi aldri ut av...det er bare en teori.

Min kusine Siren kom på barselbesøk på sykehuset i går og det var veldig koselig...denne gangen var det jo ingen besteforeldre og sånt som kom å hilste på ettersom de bor i trøndelag, så jeg satte stor pris på at Siren kom innom. Fikk noen fine bodyer og en lue til Magnus :-)
I går ble det tatt nye prøver av gutten og alt var fint. Jeg hadde fått i gang ammingen godt og han greide holde på maten. Dermed fikk vi plutselig gladnyheten om at vi skulle få lov til å reise hjem i går kveld om vi ville.


 

Pga sommeren var det veldig fullt, mye stress og alle måtte dele rom med noen på barsel, så det ble liksom ikke så mye avslappende å være på sykehuset. Og ingen fedre kunne overnatte, noe som gjorde at det var lite hjelp og avlastning å få. Blant annet måtte jeg sitte med Magnus på fanget da jeg var på do da han ikke hadde fått seng enda og ingen kunne hjelpe meg. Jeg ringte på alarmen ett par ganger da jeg trengte hjelp, men det tok 15-20 minutter før noen kom. Jeg synes rett og slett litt synd i de som jobber der akkurat nå. De var selv frustrerte over at barselhotellet holder stengt på sommeren, for sommeren er den travleste tiden på året for de, sa de.
Det var i alle fall fantastisk godt å kunne ta med lillegutt hjem! Jeg slapper mer av hjemme, noe som Magnus nok merker for han er mye roligere og mer avslappet han også. Han spiste to ganger i natt, men ellers sov han hele natten og har nesten ikke grått i det hele tatt etter at vi kom hjem. Han godtok sengen sin med en gang, noe de to andre ikke ville de første nettene.


Magnus var med i barnehagen i dag for Sebastian og Dina ville jo vise han fram. Så var vi på sykehuset for noen prøver igjen.
Ellers har vi alle slappet av i dag og jeg hadde faktisk en 2-3 timers dupp på dagtid i dag...det gjorde godt!! Magnus viser ikke lengre tegn til smerter eller ubehag og legene sier de tror han ikke har fått varige men. Jeg har det fortsatt vondt når jeg setter meg, reiser meg eller går, men har absolutt blitt mye bedre og nå går det bare en vei. De sier jeg var utrolig heldig som ikke fikk større, alvorligere skader.
Tenk denne skapningen her lå i min mage (her visste jeg ikke at jeg ble tatt bilde av, trodde det bare var Magnus som ble fotografert, hehe, så derfor ser jeg så fjern ut, hehe):


Hadde alle fødsler vært som Dinas kunne jeg satt et dusin barn til verden, uten problem. Jeg grudde meg ikke i det hele tatt til denne fødselen her heller. Men nå er det stopp på tre barn, dette gjør jeg ikke igjen! Nå har jeg gjort min jobb! Jeg vet jeg ville blitt passet godt på og fulgt opp mye bedre ved en eventuell neste gang, sannsynligvis ville de tatt keisersnitt. Det var jo det de skulle gjort nå også, men det ble gjort en grundig feilvurdering. Men nå sier vi stopp. Vi er fornøyde nå :-) Særlig Thomas er fornøyd for nå slipper han at jeg maser om flere barn også, hehe :-p

Nå skal vi bare kose oss, slappe av og komme til hektene. Nyte babytida.
Tar gjerne i mot besøk, men husmora er i streik og jeg jobbet helt frem til kvelden før fødselen, så jeg har ikke baket noe heller :-p Thomas har vært fantastisk mens jeg har vært på sykehuset da...han har stått på her hjemme og i tillegg tatt seg av de andre to...og vært mye på sykehuset hos oss. Nå etter at vi kom hjem har jeg fått mye god hjelp i Thomas. Ettersom jeg har litt smerter enda, så er det veldig godt at han er ved min side på natten for eksempel og hjelper meg med alt annet enn ammingen. Jeg kjenner at jeg blir fortere bra av å være hjemme, enn om jeg skulle vært på sykehuset.
Thomas skal være hjemme i pappapermisjon nesten et år nå, så jeg vil være i gang med Kunststua igjen så snart jeg føler jeg har kommet meg nok. Så det er bare å ta kontakt om noen vil bestille noe, men regn med litt mer ventetid enn ellers.

Nå er det bare å være glad det gikk så bra som det gikk og glede oss over å ha en fin liten (stor) krabat her hjemme som skal lage liv og røre sammen med våre to andre flotte barn :-)

Og det er fantastisk godt å ha fødselen overstått! Endelig kom han :-)