Jaja...

Da har vi vært på sykehuset i dag. Først var vi inn for nye prøver mht. kreften. Det gikk som vanlig greit, Dina Michaela felte ikke en liten tåre en gang. Så da får vi nok resultater i løpet av uken.
Så skulle vi få sjekket armen hennes. Den henger jo fortsatt rett ned og har ikke blitt brukt siden lørdag. Husker da jeg var liten...jeg var jo mye syk og hadde smerter ettersom jeg var hjertesyk. Jeg gråt og hadde det fryktelig, men hver gang jeg kom inn på kontoret til legen eller at han var på hjemmebesøk hos oss, så var jeg i veldig fin form og fornøyd. Straks vi var hjemme igjen eller han dro, ble alt like ille igjen. Husker mamma kjeftet på meg for hun følte seg jo så dum! Sånn er lillemor også. Da vi kom på legevakta på lørdag tok hun seg skikkelig sammen og legen fikk holde på med armen hennes uten at hun gråt. Straks vi var ute fra legekontoret var alt like fælt igjen. Så i dag da hun skulle inn til røngten, ble Thomas med henne inn mens jeg og Sebastian ventet utenfor. Inne på legekontoret ble Dina Michaela straks veldig glad og fornøyd. Hun og legen spøkte og lo. Han løftet henne opp, ristet på henne og gjorde hva han ville med armen mens hun bare lo. Thomas sa til legen at dette kom til å gå over straks vi var utenfor døren og at hun har veldig høy smerteterskel, men legen mente likevel at røngten ikke er nødvendig, så vi måtte bare kjøre hjem uten å få tatt bilde. Armen henger fortsatt rett ned og den er litt hoven. Vi hadde besøk nettopp og de sa også at det er noe galt i den armen, de så at jenta hadde vondt og at armen både var hoven og hadde feil farge. Skjønner ikke hvorfor de ikke bare kan høre på oss foreldre og bare ta et fordømt bilde! Er det så vanskelig da???
Kan hende legene har rett...at dette bare er noe som går over av seg selv, men kan de ikke ta et bilde for å berolige oss foreldre da i det minste. Skal love at det blir bråk fra min side om hun skulle få noen varige skader av dette altså!!! Det er jo ikke bare meg og Thomas som ser at noe er galt, men våre besøk også. Hun greier ikke bruke hånden i det hele tatt og ettersom den hånden hun kan bruke er så liten (hun er jo bare 2 år), så trenger hun hjelp til alt...hun greier ikke holde et glass en gang...det er jo så frustrerende for henne også. Hun orker ikke være med å leke sammen med Sebastian og nabobarna. Hun har mer eller mindre sittet og ligget siden lørdagkveld nå.
Vi gir oss ikke. Blir det ikke bedre snart, så SKAL vi ha ordentlig hjelp. Da er det fastlegen vi må dra til og han er veldig flink! Han tar ting seriøst! Problemet er at han kan jo ikke gjøre stort her, så da blir vi henvist til byen...og det var jo der vi var i dag...
Men vi får se hvordan armen er i morgen. Jeg skal passe nabogutten i morgen. Thomas skal til veterinær med Frida for vaksine, så skal ha på verksted med bilen.
Nå skal jeg sette meg å slappe av i sofaen litt. Ungene er i seng nå, Dinamor har sovnet :-)

Stakar pia mi...

I går var vi ute og gikk en kveldstur. På vei hjemover lekte jeg og Thomas en lek med Dina Michaela. Plutselig hyler hun skikkelig. Noe skjedde i armen hennes, vet ikke hva. Hun gråt noe besatt og vi fikk ikke røre hånden hennes, men den hang rett ned. Vi dro på legevakta. Legen tok bare en rask titt, bøyde handa hennes opp og ned et par ganger og klemte litt, så la han på en ispose og sa han ikke trodde noe var galt. Vi gav henne stikkpille før hun la seg i går og da hun våknet i dag. Hun har grått mye i dag og armen henger fortsatt rett ned. Hun gikk litt med armen i fatle i dag.
I morgen skal vi uansett på sykehuset for nye blodprøver, så da tar vi henne med for en ordentlig sjekk der om hun ikke er bedre i morgen.

I går gikk ungene ut i ferie, så nå skal vi kose oss skikkelig noen uker. Håper på masse finvær fremover! Planen er å få til en tur til Kristiansand og dyreparken. Jeg har jo mye slekt også på sørlandet.
I dag har jeg og ungene gått en tur sammen med Frida og Zelda.

Planen var å bruke resten av dagen (og kanskje helgen) på å lære Sebastian å sykle uten støttehjul, men han vill straks at jeg skulle slippe han og det tok max 5 minutter, så syklet han som en vind bortover helt uten å falle. Det gikk kjempelett! Stolt mamma ja!!!

Lillegutt datt og slo seg i dag...

Sebastian syklet i barnehagen i dag og falt inn i et gjerde. Det ser kanskje ikke så ille ut, men han har grått en del i ettermiddag, det svir. Dina Michaela kom borti i sted og det var fryktelig vondt. Det verker litt, så Thomas renset med pyrisept i sted og det var ikke noe godt nei! Spent på hvordan natten blir...det vil sikkert gjøre vondt om han snur seg rundt på den sida der. Vi må vel regne med en del sånne episoder...har jo allerede hatt en god del av dem også, hehe, de slår seg jo hele tiden de to. Egentlig er det et godt tegn for de er iallefall aktive barn :-)

Se hva jeg fikk!!!

I helgen var Thomas og jeg i bryllup, så ungene var hos barnevakt. Dina Michaela var hos bestemor og bestefar, Sebastian var hos tanta si. I år da vi kom for å hente Sebastian fikk jeg dette av han:

Han hadde laget det med litt hjelp fra Anne-Lill. Så koselig!!!

Mmm...

Fårefile med grønnsaker, fløtegratinerte poteter og bearnessaus :-)

Familiens nykommer!

Her er lille Frida:



Vi hentet henne på mandag. Ei jeg kjenner hadde kjøpt henne hos oppdretter, men skjønte at hun likevel ikke hadde kapasitet til å ha henne. Vi dro for åhilse på henne på mandag, men sannelig ble hun med oss hjem...vi smeltet jo helt! Så da har forrige eier også mulighet til å hilse på Frida når de vil :-) Hun er 10 uker gammel og et utrolig nydelig vesen. Hun er nesten helt husren, men tisser inne i protest om hun ikke får viljen sin, hehe :-p Om hun får godbit sitter hun på kommando. Hun lyder navnet sitt (når hun vil). Hun er med ut å gå tur og tripper bare etter oss, selv uten bånd. Hun skriker litt når hun blir løftet da hun synes dette er litt skummelt enda, men hun har kommet seg veldig. Hun er veldig tillitsfull, elsker oppmerksomhet og blir fort sjalu om hun ikke er midtpuktet. Elsker å ligge i fanget å kose, nærhet er det beste! Hun er så glad i nærhet at hun var helt fra seg i dag da både jeg og Thomas var opptatt med husarbeid...hun la seg mer eller mindre på moppen min til slutt :-p
Simba aksepterer henne og har snuset en del på henne når hun har sovet. Zelda har ikke godtatt Frida like lett, men i dag sto de faktisk side ved side og spiste. Frida er veldig snill og er rolig hele natten, helt til vi andre står opp om morgenen, da skriker hun noe voldsomt og vil ut av bingen sin for å spise. Hele hennes verden består egentlig av kosing og mat. Hadde hun fått lov kunne hun småspist fra morgen til kveld tror jeg, men med griser er det viktig å passe på vekten, så når det gjelder mat har vi faste, sunne rutiner. Hun dusjer to ganger i uka, vi bruker babyolje på henne siden griser har litt tørr hud. Skal vi ut i solen må vi bruke solkrem på henne, så hun ikke blir solbrent:


 

 Utrolig hvor glad vi alle har blitt i henne allerede! Et morsomt dyr :-)

Minigris

Ei jeg kjenner skal selge en 9 uker gammel minigris og gjett om jeg har lyst på den lille nydelige frøkena!!! Dette er snakk om en kanadisk minigris. De blir opptil 15kg, men som regel 10kg. Den er litt som en hund og skal helst oppdras som en hund for å lære seg riktig og galt. De er intelligente og kan bli ca.20 år gamle. Liker å være med ut på tur i skog og mark, men liker også å ligge i fanget og kose. Jeg og Thomas har snakket om minigris en liten stund, så nå jobber jeg hardt med å få overtalt han. Nå sier han at om vi hadde hatt pengene, så kunne det gått....så da vet alle hva jeg ønsker meg i bursdagsgave...på forskudd... ;-) Hun heter Frida og er kjempesøt! Med tilvenning er jeg sikker på at det vil gå bra med Simba og Zelda... Sebastian og Dina Michaela så bilder av nurket og de fikk også veldig lyst på henne. Jaja, vi får se hva det blir til, men fristelsen er stoooor!!! God helg til alle <3