tirsdag 25. januar 2011

Jippi!

I dag ble Dina Michaela friskmeldt! De lymfeknutene kom av operasjonssåret og var ikke noe farlig...lymfeknutene gjør bare jobben sin, sa legen, så alt er tipp topp! Tenk en hel måned til vi skal inn på sykehuset neste gang! Blir tett oppfølging i årene fremover nå for det er en sjanse for tilbakefall, men selv om det skulle skje, så sier legen at prognosene hennes er bra :-) Så dette er en god dag!
Klem fra glad mamma :-)

En utfordring!

Jeg har fått en utfordring fra Anne-Lill.
Og den tar jeg vettu...


Nevn:
- 4 TV-program du ser på
- 4 ting du har gjort i dag
- 4 ting på din ønskeliste
- 4 ting du liker dårlig

Punkt 1. Fire TV-program jeg ser på:
- Hotel Cæsar
- Greys anatomy
- Privat praksis
- Frustrerte Fruer

Punkt 2. Fire ting jeg har gjort i dag.
- Spist frokost sammen med mann og barn.
- Vært på sykehuset med Dina Michaela.
- Vasket kopper.
- Vært litt på nettet.


Punkt 3. Fire ting på min ønskeliste.
- At alle i familien skal holde seg friske nå.
- At familien får bedre økonomi.
- At det skal ordne seg med bil for oss.
- At jeg får en skikkelig pangstart på min karriere i May Kay nå når Dina Michaela er frisk.


Punkt 4. Fire ting jeg liker dårlig.
- Regninger.
- Falske mennesker.
- Nav.
- At uskyldige barn og unge skal rammes av tøffe sykdommer.

onsdag 19. januar 2011

Fått gode nyheter i dag!

Søndag ble vi lagt inn på sykehus for Dina Michaela skulle gjennom en del undersøkelser for å se om cellegifta har gjort jobben sin og om den har gjort noen skader.
I dag kom telefonen om at prinsessa vår er kreftfri :-) :-) :-)
Er veldig lettet og glad, men samtidig klarer vi ikke helt å la være bekymre oss...de fant nemlig to store lymfeknuter. Som oftest er jo lymfeknuter ikke noe farlig, men det hender en sjelden gang at det er tegn på skumlere ting. Legen hørtes ikke bekymret ut, men det er jo ikke sikkert at han vil bekymre oss heller... Vi får bare håpe at dette er en bagatell...og sannsynligvis er det jo det :-)
Hun skal på ultralyd på tirsdag, så da finner vi ut mer og klarer kanskje å senke skuldrene helt :-)

Er så glad i deg lille Dinamin <3

Noe av maten vi har spist siden sist...

Svinekoteletter med kålrabistappe, smør og tyttebærsyltetøy:


Karrymarinerte svinestrimler med naturris:


Indrefile av svin med naturris, grønnsaker og bernesaus:

lørdag 8. januar 2011

Dette kjøpte jeg...

for gavekortet og noen av pengene jeg fikk til jul:
Støvletter


Trange jeans med tøffe detaljer


Enda en jeans




Resten av pengene ble brukt på overmadrass :-)

mandag 3. januar 2011

Lavkarbo...

Thomas har nå startet med lavkarbodiet, og her er dagens middag:
Baconsnurret kyllingfile fylt med mozarellaost. Tilbehør var fløtestekt sopp og grønnsaker.


Jeg og ungene hadde ris og kyllingsaus til ettersom vi ikke er på diett, og jeg ikke liker sopp


Det var godt, men VELDIG mettendes!

søndag 2. januar 2011

Ferdig med siste cellegiftkur!

Jippi!
Ekstra godt å komme hjem i dag!

Dina Michaela skal ta noen blodprøver de neste ukene, men det mest spennende nå er om 3 uker. Da skal hun legges i narkose og ha MR, undersøkelse av nyrene og hørselen for å se etter tilbakefall og skader.

Snakket med legen i går og han sier det er en sjanse for tilbakefall, men at ikke alt håp er ute om hun er så uheldig. Om hun får tilbakefall, blir det ny operasjon og nye, sterkere kurer.

Krysser alt jeg har for at det kommer gode nyheter, men både jeg og Thomas føler på oss at dette ikke er over enda...fælt å si og håper bare vi tar feil!
Har tenkt en del på det med magefølelse i det siste. Under hele svangerskapet med Dina Michaela følte jeg på meg at noe var galt...jeg var på to ultralyder som ikke viste noe galt, men det greide jeg ikke å slå meg til ro med...jeg var sikker på at noe ikke var som det skulle være med lillejenta.
Legene sier at denne svulsten ble til under fosterlivet til Dina Michaela, så da var det jo faktisk noe galt likevel...

Hver måned i et år skal hun ta blodprøver, så skal hun ta blodprøver annenhver måned i et år...så trappes det ned etterhvert som årene går.

Nå vil jeg bare at den lille jenta mi skal få slippe å ha mer vondt, ubehag og bli mer forandrett utseendemessig...nå vil jeg at hun skal få lov til å være en normal liten jente som kan løpe rundt og le, uten å være redusert pga behandlinger! Det er alt jeg ønsker meg nå!