Operasjon...

Nå har min lille prinsesse ligget på operasjonsbordet i en drøy time.....jeg er så nervøs! Tiden går så sakte...vil bare holde henne!!!!

Nå skal svulsten ut...

I morgen tidlig blir det operasjon for å fjerne svulsten til lille prinsessa vår. Gruer meg, samtidig som jeg gleder meg til å få det overstått!

Er innlagt på sykehus :(

Onsdag dro vi på åpen time på helsestasjonen fordi Dinas mage de siste dagene har vokst og blitt hard. Tenkte at det kanskje var en liten forstoppelse eller ett eller annet. Helsesøstra rådet oss til å ta en tur innom fastlegen samme dag eller dagen etter. Jeg ringte fastlegen og vi fikk komme inn samme dag en times tid senere. Der var det en hyggelig barnelege som så på Dinas mage og sa at vi måtte dra på sykehuset med en gang.

Kjørte da Sebastian hjem til en venninne av meg (hans fadder) for han begynte å bli lei av å være med hos leger nå. Dro så til sykehuset.
Fikk komme inn ganske raskt og fikk beskjed om at vi skulle legges inn. Jenta så/ser helt frisk ut borsett fra at magen har vokst, så at det var noe alvorlig trodde vi vel egentlig ikke...selv om tanken streifet oss.

Det ble tatt blodprøver, målt blodtrykk og foretatt ultralyd samme dag. Ultralyden var det en ganske fersk lege som tok, så han sa at han ville få noen eldre leger til å ta ny ultralyd neste dag for å være sikker, men det han kunne se var at magen til Dina var full av veske som han ikke visste hvor kom fra. Ja, da er det iallefall ikke svulst, tenkte jeg...men så feil kan man ta. Neste morgen ble det tatt røngten, ny ultralyd og CT...og da kom sjokkbeskjeden: Dina har en svulst på størrelse med en håndball i magen og veska som legen hadde sett i magen dagen før, var rett og slett veske inni svulsten.

Thomas knakk sammen med det samme, mens jeg gikk rundt resten av dagen og var kvalm og svimmel. Og vi var kjemperedde! Sov dårlig neste natt!
Dagen i går var full av undersøkelser og både i går og dagen før gjorde de mye vondt med prinsessa vår...og det var tungt å se. Men i går kveld kom de med resultater. Svulsten ser ut til å være hel og fin, så de vil operere den ut tidlig i neste uke. Problemet er at dette er en risikabel operasjon, så vi gruer oss! Svulsten ligger også og presser på mange organer, så vi må være på sykehuset i helgen i tilfelle det ryker en tarm eller noe sånn at de må hasteoperere.

Først når svulsten er ute kan de undersøke om den er godartet eller ondartet. Men dette var uansett gode nyheter for oss for nå har vi en plan iallefall. Var verre i går og dagen før da vi ikke visste noen ting.

Sebastian har blitt flyttet litt hit og dit til folk de siste dagene nå, men han er nå i trygge hender og har det bra hos besteforeldre...så er det tante og andre familiemedlemmer som også vil ta seg godt av han. Han var i barnehagen i går og skal fortsette som vanlig der. Det er viktig for han å gå i barnehagen nå sånn at noe er som normalt i hverdagen hans. Som mor får jeg jo veldig dårlig samvittighet for å være borte fra han så mye nå, men vi får se hva som skjer etter operasjonen nå...kanskje blir lillemor helt frisk fort og da blir hverdagen fort den samme for Sebastian. Skulle ikke resultatene bli så bra som vi håper, får vi bare ta det når den tid kommer. Nå må vi bare prøve å være positive...selv om vi er redde!

Vi har fått helt utrolig mye støtte og gode tanker fra folk...tekstmeldinger og meldinger på facebook...og telefoner fra folk. Det har gjort kjempegodt og varmet, så tusen takk alle sammen :-)
Stor klem fra Natalie

Lisa Williams...

Jeg har vært litt dårlig på å blogge i det siste, så jeg har enda ikke fortalt at jeg var på Lisa Williams for en uke siden.
Det var min søster Sigrid som spanderte på meg billett i bursdagsgave og det var midt i blinken for meg :-)
Før showet var vi ute og spiste, og det var utrolig koselig for det er ikke lenger så ofte vi gjør ting sammen...vi er travelt opptatt begge to.

Jeg gikk inn i Olavshallen med et åpent sinn og veldig troen på det som skulle skje. Hadde på meg et armbånd etter mamma som jeg fikk av Sigrid rett før showet (igjen tuuusen takk). Sigrid hadde også på seg et smykke hun hadde fått av pappa, men som skal ha tilhørt mamma før det.

Vi var ikke blandt de utvalgte denne gang, men egentlig var det like greit for de som ble plukket ut fikk en mikrofon å snakke i, og et kamera mot seg (ble vist på storskjerm)...og jeg har litt angst mot mikrofoner!

Jeg håpa litt på at Lisa Williams skulle snakke litt om hvordan vi også kan lære oss å få kontakt med våre kjære, men det gjorde hun ikke...hun har derimot skrevet en bok om hva som skjer når man dør som kommer ut snart.
Det som skjedde under showet hennes var veldig spennende og fasinerende, og tiden gikk veldig fort.

Har i ettertid lest at blandt annet Snåsamannen sier Lisa williams er en bløff og at det ikke går ann å snakke med de døde, men der er jeg helt overbevist! Hun kan bare ikke ha bløffet alt det hun sa i Olavshallen!

Tusen takk til Sigrid for en fin kveld :-) :-) :-)

Lille jenta mi kom hjem...

...fra barnehagen med et bitt på ryggen i går, stakar! Vi så det da vi tok kveldsstellet. Bildet ble tatt i dag og enda vises det så godt....det må ha gjort vondt...og ingen har sett at det har skjedd. Hun gråter en del i barnehagen for hun er litt redd de andre barna. Hun er minst i barnehagen og derfor liker de andre barna å hersje med henne. Men de kan bare vente, hehe...tulla mi blir stor og sterk en dag ;-)